Hypotetisk sett så antar jeg at det har gått litt inflasjon i en del musikk-sjangre. Der hvor det blir mindre og mindre nyskapende orginalitet. Det er tusenvis av hipp-hopp artister der en hvet hva en får. "De er liksom gangstre alle sammen", kjedelige og forutsigbare. Så blir det parodisk når overklassemennesker later til å være underklassemennesker. I andre sjangre som f.eks metal er det tusenvis av etterapere av black-metal artister som var de første til å brenne ned kirker, de er krampeaktige rebeller.


De store musikk-pionerene som var de første til å gjøre noe nytt, noe verden ikke har hørt maken til finnes ikke lengre på lik linje som de gjorde når f.eks The Beatles entret senen. Eller Motorhead for å ta et annet eksempel, eller punk-rocken med sex pistols. Punk sjangeren som besto av ekte rebeller endte opp som en gjeng med guttepjokker i band som f.eks Green day eller NOFX i den nypunk-sjangeren.

På en annen side vil jeg si det tidvis popper opp ekstremt mye bra nyskapende musikk fra den såkalte undergrunnen, men de er ikke radio eller media så veldig intereserte i. Dagens komersielle artister er ofte mer et vandrende aksje-selskap fremfor kunstnere, som ikke skriver en låt selv. Det brukes ofte datateknologi som auto-tunes og det trengst ikke en gang syngeferdigheter. Lydbildet er veldig finpolert og komposisonene er basert på akord samensetninger som er vitenskapelig sett lett abosrberbart for den store "hjernevaskede" massen.