Jeg elsker han fordi vi har vært der for hverandre i tykt og tynt igjennom 3 år. Han har hjulpet meg igjennom de vanskeligste stundene når jeg mistet faren min og holdt på å miste moren min 4 mnd etter. Han har hjulpet meg når jeh har vært operert og ikke kunne bevege meg... Trillet meg rundt i rullestol, dusjet meg etc etc.
Han er et fint menneske, men utfordringene kommer når vi krangler for eksempel og han da tyr til øl. Da snapper det for han.. Og han har nok mye innebygd fra da han var liten. Han kan holde seg flere uker uten alkohol... Men det er bare i det tidsmomanget at han når han drikker så kan det snappe for han. Det som skjedde den kvelden hvor han ble satt i arrest var at jeg ikke ville snakke med han... Vi kranglet og han dro hele veien for å snakke med meg. Jeg sa jeg ikke ville og ignorerte han... Etterhvert dro han i butikken og kjøpte seg øl og da var det kjørt. Jeh føler en samvittighet på dette pga meg også.