Sitat av
sentinel
Tja. Først og fremst vil jeg si at jeg kan relatere ganske dypt til det du skriver. Måten du prøver å forsvare hun på og rasjonelt tenke på dette minner meg om en tidligere versjon av meg selv.
Uhell kan skje. Vi er mennesker og vi gjør feil, det er helt naturlig. Problemet her som virkelig traff meg hardest var det du skrev på slutten:
Jeg vet virkelig hvor vanskelig dette kan være å se for deg siden du elsker denne personen, men hun åpenbart syntes ikke det hun gjorde egentlig var så galt. På toppen av det hele greide hun ikke å holde løfte sitt om at hun ikke skulle gjøre noe med noen andre.
På et personlig nivå snakker jeg av erfaring her. Jeg hadde selv en eks som jeg trodde var mitt livs kjærlighet, jeg elsket hun mere enn noe annet og det viste seg at i realiteten så var hun ekstremt kynisk, uærlig og kald.
Måten du beskriver denne personen på minner meg om min eks. Hun virker ekstremt manipulerende og som andre her skriver så burde du avslutte dette. Seriøst, ikke la det gå for langt. Jeg valgte selv å elske partneren min uansett hva og det endte med at jeg på mange måter ødela livet mitt. Ta kontroll hvis du ikke allerede har mistet det. Vi begge vet at det kommer til å gjøre vondt å endte det nå, men vær så snill, det kommer til å bli så mye være hvis du velger å aksepter at hun kan trå dine grenser.
Takk for utfyllende svar. Ja, dette er et lite helvete. Jeg tar meg selv i å tenke over om jeg er gal, oversjalu eller lite moden iom hun mener jeg burde komme over det.
Den lille stemmen inni meg sier at, selvfølgelig er du ikke gal. Hun knulla en annen mann - noe som viser null respekt for deg og at tilliten vil ta flere år å bygge opp. Når de to ulvene sloss, så blir man mentalt utslitt. Hun skal ut alene nå til helgen og jeg gruer meg. Gruer meg fælt. Samtidig er det hva det er. Jeg er ikke kontrollerende og velger hun noe, så gjør hun det. Selv om bare det å skrive det river i hele følelsesregisteret.
Jeg har tydelig sagt i fra at om hun så mye som flørter med en annen mann, så snur jeg tvert. Noe hun vet jeg gjør.
Hun har MYE som foregår i livet hennes for tiden som gjør at hun
rett og slett gir f og bare følger en destruktiv vei.
Denne jenta betyr så altfor mye for meg. Jeg mister meg selv og hun regulerer hele følelsesregisteret mitt, hver dag nå.
Nå som det er mye som skjer, så vil hun ha en "pause" for å reflektere. For meg betyr det pause i helga mens hun skal ut. For meg fungerer ikke det. Da er respekten så liten, at om hun gjør noe sånt, så forsvinner jeg for godt.
I pause, så ligger det at hun gjerne har sex med meg og at jeg kan hjelpe henne med diverse ting, samt kos og klems. Men det er praten og konsekvensen av det hun gjorde som hun da vil ha pause i fra.
Jeg fremkommer her kanskje som en tøffel, noe jeg kanskje er om dagen. Men jeg er egentlig alt annet enn det. Jeg er veldig bestemt og setter grenser, men akkurat denne gangen prøver jeg å ikke la egoet vinne og være mer reflektert og ikke ta forhastede konklusjoner.
Men fy.. å stå i dette.. det rett og slett ødelegger meg. På et dypt nivå. Jeg har bygd meg selv opp så bra den siste tiden, at den jeg føler jeg svikter, er meg selv. Og det er ikke bra.