Vil bare si at jeg føler med deg ts, og jeg krysser fingrene for at du finner en vei ut av dette og at det ikke er noe av det du frykter, men frykten selv som har skapt mye av dette. Jeg kjenner ikke til ALS og fibro og slikt i detalj, men vet at ALS går kun en vei og fibro kan folk lære å leve med. Men jeg er godt kjent med angst, i mange former og vet alt om hvordan angst kan gi enorme livsutfordringer og redusere funksjonsnivå. Men jeg vet også av erfaring at angst faktisk er til å leve med, at en kan jobbe seg frem til å kunne håndtere angsten store deler av tiden slik at en får opp funksjonsnivå også får en heller supplere med feks sobril de gangene ingenting annet virker. Sobril har jo også en litt ukjent effekt mot angst, den kan virke helt fint bare ved å ligge på plass i lommene, slik at du vet at du har en sikkerhetsventil om belastningen blir for stor. Ofte er den vissheten i seg selv nok til at angsten ikke tar overhånd en en stressende situasjon likevel blir håndterbar uten at en trenger sobrilen. Og når en kommer dit så er bruken så kraftig redusert at det hverken gir fare for avhengighet eller er noe en bør tenke særlig over.

Men det krever litt egeninnsats og også litt bistand fra dyktige fagfolk.