Har det ganske tungt nå og er ganske langt nede. Hjelper ikke mye med enkelte kommentarer heller. Det er ganske jvlig å elske noen som ødelegger seg selv, uten at du kan gjøre noe som helst med det. Jeg er rasende over at han kan holde på sånn her, men jeg har så mye empati i meg for at han gråter og ikke har det bra psykisk, for jeg har vært der psykisk selv og det er grusomt. Angst er jævlig.

Nå skal det sies at jeg har veldig klaustrofobi også, og fengsel ville vært min verste fiende.. kan være litt derfor jeg tar det tungt på hans vegne. Fordi han har det så dårlig. Men så er det det som kanskje hindrer han i å gjøre sånt igjen da.. frykten for å havne der igjen. Hva enn som motiverer tenker jeg..

Xanax er det verste jeg har sett, djevelen selv. Er generelt sliten av all rus rundt meg. Bror og søster som også har lav grense for rus, jeg selv forstår ikke hype'n.

Jeg setter pris på rådet ditt og omtanken, men jeg er allerede mentalt ødelagt. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger.