Tough love er love uansett og jeg tar meg ikke tid til å svare slik jeg har gjort fordi jeg ikke ønsker TS en bedre fremtid. Hjelper ikke jeg å synligjøre dumme valg er det ikke sikkert noen vil gjøre det. Jeg dømmer ikke og forstår at avtrekkeren til svartebørsen er lett å ta men sannheten er at alle sliter til en viss grad her i verden. Selvfølgelig er det variasjoner men både morfin og oxy er en "jukse-knapp" for å føle seg bedre i nå'et og ikke i fremtiden. Spesielt når dette kjøpes illegalt og man med allerede lav inntekt må bruke 2000 på dette i måneden. Da er heller løsningen å skifte ut lege helt til man finner en som faktisk tar TS seriøst å ikke sitte hjemme alene skjermet fra resten av samfunnet og selvmedisinere. Tar man ikke ansvar selv for å få det bra vil man aldri få mer enn en eksistens - og da blir man fort plutselig en del av en mørk statistikk. Veien dit blir iallefall mye kortere.


Skal man bygge opp psyken er mestringsfølelse veldig viktig og om det tas litt økonomisk smarte valg vil man plutselig føle man mestrer økonomien som i stor grad er samfunnets målestokk - og da føler man seg mye bedre i sin situasjon uansett hvor du er i livet. Kan du være stolt over å ha ryddig økonomi har du ihvertfall noe å være stolt over. Jeg har ikke skrevet alle mine innlegg fordi jeg vil TS vondt heller tvert imot. Uføretrygd er hardt og føles gjerne som en dobbel- og trippelstraff da det alltid er både en diagnose bak og man er ikke like økonomisk fri som hvermannsen. Self pity is a bitch men man MÅ ta ansvar.