Hvordan vet du at folk ikke har valgt bort deg? Og det som du sitter igjen med er det du er i stand til å takle? Du får ikke noe brev i posten om det, de bare forsvinner. Når folk forsvinner og man ikke skjønner hvorfor er det mindre sårende å fortelle seg selv det var ett valg man tok selv.

Du slenger med enkelhet rundt deg med diagnoser på ukjente folk på internet, så bare gud og du vet hvordan du er mot de som du faktisk har nært deg.
Tror ikke det bare er selvvalgt jeg.

Små kretser blir stortsett alltid bare mindre. Og til slutt så sitter man igjen alene og lurer på hvordan det gikk galt. Det er en kjip hverdag.