Dette har blitt belyst fra innlegg fra andre brukere. Det er vanskeligheter med å falsifisere noe som ikke er falsifiserbart. Man kan naturligvis trekke konklusjoner fra data selv om det ikke er testet. Om du venter i ti år utenfor en hule og du aldri har sett en bjørn komme ut av den så kan man naturligvis konkludere med at det ikke er en bjørn inni hula. Kan du være sikker? Nei, det kan være andre innganger til hula du ikke har sett. Så du må nesten utforske hula og se om det er en bjørn inni der. For å i det hele tatt kunne komme til noe som er i nærheta av en gyldig konklusjon så må du gjøre tester og utforskelser. Det må faktisk være testbart.

Nå, hvis jeg finner opp noe bambus om at månen er en gul ost er dette faktisk en mer vitenskapelig uttalelser om hva enn man skulle si om den positive sannsynligheten til at spøkelser eksisterer. Det er en testbar tese. Det er dyrt, og det er veldig få som kan dra til månen for å faktisk sjekke hva den består av, men det er mulig. Det er testbart. Sier jeg at wababoingen er fjorten firdeler inni babooen og i retrograd bane av amygdalaens energisignatur? Det er verken forståelig eller testbar. Således er "spøkelser". Det er ting vi ikke vet om her i universet, og det vil stort sett alle som er interessert i universet og fysikk erkjenne. Men å gå fra et punkt fra der man ser noe som foreløpig ikke kan forklares, til å forklare det konkretisert med "spøkelser" og alle de følgende umulige konklusjonene som må trekkes fra at så eksisterer, basert på ingenting annet enn å se noe som ikke kan forklares? Det er latterlig. "Jeg vet ikke hva det er, derfor er det aliens." "jeg vet ikke hva det er, defor er det spøkelser"

Det eksisterer fire fundamentale krefter her i universet. Gravitasjon, den elektromagnetiske kraften, den svake og den sterke kjernekraft. Dette er de fire kreftene som vi kan måle, observere og interagere med universet i dag per. tidspunkt og nåværende temperatur. Det kan tenkes at flere av disse kreftene har vært samlet i en høyere kraft tidligere, og det kan kanskje skje at de kreftene som vi kjenner til i dag sprer seg ut i svakere krefter i fremtiden. Men vi må forholde oss til det regimet hvor vi faktisk kan foreta interaksjoner mellom våre representerende partikler og de fundamentale kreftene som styrer de.

Innenfor hvilket regime av energi i dette universet er det spøkelser klassifiseres om? Hvilken av de tidligere nevnte naturkreftene er det jeg skal måle effektene av disse spøkelsene? Når absolutt alle andre fenomen som jevnlig opptrer her i universet kan forklares med rasjonelle metoder og innenfor rammene av standardmodellen, hvor havner spøkelsene? I ny uoppdaget fysikk? Hvordan skal du påvise spøkelsenes eksistens? Det er IKKE jeg som har bevisbyrden for DIN påstand.

Jeg forholder meg til de kreftene som kan måles og testes her i universet, og dersom du forsøker å beskrive noe som ikke havner under nevnte paraply så er det for alle praktiske formål ikke-eksisterende. Noe annet er hippie-vas.

Hvis man dog ikke kan enes om hvilke fundamentale naturkrefter som er gjeldene og hvilke av disse som vi i vårt daglige oppfatter som gjeldende for forståelsen av vår verden og videre ut i universet (med sensoriske apparater på steroider) så er det naturligvis klart at vi ikke kan enes om en felles forståelse eller tolkning nevnte virkelighet.

Jeg har da selv opplevd ting her i livet som jeg omtrent nesten skulle beskrevet som en guddommelig kraft som brøt inn og endret et sikkert utfall, og jeg har vel både sett og hørt ting som kunne vært tillagt både spøkelser, aliens, guder og spaghettimonstre. Det som de alle har til felles er at de har forklaring i andre naturlige fenomen.

Håper det er klart nok!