Har ikke spilt BG3 enda, men fra det jeg har hørt så er det ikke nødvendig å kjenne til resten av Baldur's Gate-serien for å ha glede av spillet.

Jeg har derimot et par hundre timer i et annet Larian-spill, nemlig Divinity: Original Sin 2. BG3 ligner veldig på dette i utførelse, men med nok oppgraderinger og endringer til at det knapt er sammenlignbart på andre måter. Larian er kjent for å bruke ekstremt mye tid på å finpusse spillene sine, slik at de kan maksimere friheten til spillerne. Man kan gjøre så og si hva man vil, og likevel kunne nå slutten av spillet. Det er selvsagt begrenset hvor mye historie du får ut av spillet om du dreper alt som rører på seg, men det går an.

BG3 er svært nære å være en digital versjon av D&D, og kjenner du til noen begreper derfra så har du allerede en del å gå på. Ellers kan spillet være litt vanskelig å sette seg inn i, for det er en del spillmekanikker og -regler som ikke er åpenbare helt fra starten av. Ta deg tid til å bli kjent med knappene og hvordan ting fungerer, og ikke vær redd for å prøve ut ting.

Det som er litt slitsomt, er at spillet kan være litt vanskelig om man bare velger ting på måfå. Og de som starter spillet har ikke nødvendigvis de forutsetningene som skal til for å ta gode valg. Hvis du klarer å holde ut til et visst punkt, så går det an å gjøre endringer på valgene dine, men det er en stor sjanse for at du aldri kommer deg så langt om du gjør dumme valg *og* er ny i spillet og ikke kjenner til hvordan alt virker. Det er ingen skam å prøve seg fram, og så ty til en guide for starten av spillet for å komme seg litt lengre. Jeg og noen venner kom oss ikke ut av Act 1 i DoS2 før vi hadde startet på nytt for tredje gang, fordi gruppesammensetningen vår var objektivt feil. Hvor likt BG3 er på dette er jeg usikker på, men jeg vil anta at du må være mer forsiktig i starten enn i en del andre spill.