Mennesker adapterer ganske fort til nye omgivelser, men å motta veldig mange inntrykk i løpet dagen, spesielt nye, er noe man
kan bli litt sliten av, f.eks de første dagene i en ny jobb før man har lært miljøet å kjenne, rytmen, lydene, eller de første
dagene i by omgivelser hvis man ikke er vandt til mange mennesker, trafikk og "by-lyder".

Forutsatt at man kjenner naturen litt fra før og ikke må vende seg til den vil vel skog, fjell, havet gi oss mer ro siden inntrykkene
er færre, tempoet roligere samt at man typisk er alene eller små grupper, men andre bekymringer som ikke er så miljø avhengig,
slik som noe man er redd for eller gruer seg til og blir sliten av gruble på, blir det stresset borte i naturen og i så fall hvorfor?

Spør fordi jeg veldig sjeldent er i skogen og fordi jeg ofte hører folk si nettopp det, at alle bekymringer og stress "renner" av de
på tur i for eksempel skogen. Miljø skifter kan jo til en hvis grad bidra til å forandre tanke mønster generelt, eller bryte negative
tanke rekker man ikke kommer ut av, men jeg syns det er rart hvis noe man ellers er veldig opptatt eller plaget av plutselig
forsvinner fordi man er i skogen.