Det går nok helst rett til helvete. Sjansen for at alle i et kollektiv skal klare å hedre kontrakten år etter år som student er i mine øyne null. Jeg var samboer som student så vi trengte ikke bo i kollektiv, men valgte å gjøre det for å spare penger, pluss at vi trodde det skulle bli så kult. Det var så mye stress at etter halvveis i tredje semester sa vi opp avtalen og fra nyåret fant vi en liten billig hybel som ble billigere enn kollektivet og som ga oss sjelefred og lave skuldre. Det er alltid minst en i et kollektivt som enten ikke klarer betale full leie, eller som forsøker å forhandle om å betale mindre, bare denne ene gangen....så skal de betale ekstra neste måned. Men neste måned klarer de jo ikke dekke inn det de ikke betalte forrige måned også er sirkuset igang.



Beklager skulle quote ikke gi KP.

Nei det gjør jeg ikke. Folk flest som havner i økonomiske vansker er jo ikke onde, eller dårlige mennesker. De har bare tatt et par dårlig valg, og til sist innser de at de står i dritt til øra og når panikken tar dem så er det ofte hver mann for seg.

Jeg og sørger også for tak over hodet først. Men ikke alle er like flinke med penger. Eller noe uheldig skjer. Som gjør at de må punge ut masse spenn de egentlig ikke har.

Poenget er at de lar ikke være å betale av ondskap eller fordi de driter i vennskapet. De KAN ikke betale, fordi de har ikke pengene.