Vedrørende artikkel to så bunner problemet i mine øyne i at barn lærer og tror de må forholde seg til normerte stereotypiske kjønnsroller. Hvis man hadde lært barn at det er helt ok at man som gutt liker å kle seg i kjoler, leke med barbie, og elske sminke og fargen rosa, og fortsatt være gutt, og at man som jente kan ha kort hår, leke med biler, favorittfarge blå etc, og fortsatt være jente, så tror jeg man i aller største grad hadde unngått forvirra barn og ungdom som føler at de har feil biologisk kjønn fordi de ikke liker eller føler seg hjemme med de tingene man har blitt fortalt at man skal like fordi man har det kjønnet man har.
Så min mening er at man må aldri legge frem for et barn at løsningen på følelsen av å være i feil kropp kanskje kan være å utsette puberteten og etterhvert gå under kniven for å skifte kjønn, men man må lære alle barn å akseptere at det ikke er en fasit på hvordan man som biologisk jente eller biologisk gutt skal uttrykke seg.