Benzodiazepiner er ikke noe å trakte etter. Du kommer til å hate livet ditt. Hvis du har et helvetes problem så må du følge alle søvnråd, kosthold, aktivitet osv.

Eller du kan prøve et c preparat, selv om du strengt tatt kan bli like avhengig av det. Jeg klarer faen ikke slutte med quetiapin, men det gjorde også livet mitt jævlig mye bedre. Frykt for å ikke få sove går hardt ut over livskvaliteten pluss at det er en type ting som folk bare ikke skjønner.

Det beste er å klare seg uten noe, for det er mest sannsynlig noe psykisk ikke sant? Du må jobbe deg gjennom det, og medisiner bør være siste løsning. Og det kommer fra en som har lett etter kjemiske lettvinte løsninger på kompliserte traumer og vanskelig barndom.

På den annen side, hvis du bare driter i det og vil ha benzo feks, så ville jeg gått for «jeg vet at dette ikke er en langsiktig løsning, og jeg forstår av det er vanedannende legemidler, men søvnproblemene går såpass utover livskvaliteten/jobben blabla».

Hvis du får nei, så ta det med fatning, før du prøver igjen noen uker senere. Overdriv symptomene mer og mer.
Jeg har akkurat blitt operert og fått fjernet et organ for første gang i livet, og jeg fikk så mye oxy jeg ville. Trengte det egentlig ikke, men det var et ålreit lite avbrekk fra den bedritne buprenorfinen, uten at dette har noe med søvnproblemene dine å gjøre.

Morna