Det er fullt mulig å ha et ganske meningsløst liv også med bil, hus og partner. Det må man nesten ha for å finne glede i å sparke folk som ligger nede, tenker jeg.

Tenk på hvem du selv liker, da. Ikke beundrer eller misunner, men liker. Er det på grunn av bilen deres at du liker dem? Jobben eller huset? Tror ikke det.

Det er så enkelt som at folk liker folk som får dem til å føle seg bra. Det har du like gode forutsetninger for som andre. Det krever hverken penger, feilfri bakgrunn eller suksess.

Det er igrunn veldig rart, at vi stadig strever etter å bli sett som en person som vi egentlig ikke ville likt å ha som venn. Hvorfor vil vi absolutt bli likt av folk vi selv ikke liker? Ingen liker jo egentlig perfekte mennesker som tilsynelatende får til alt, og som aldri viser mislykkethet, usikkerhet og skam. Vi føler oss ikke bra rundt sånne folk. Man kan ikke oppnå reell kontakt med et menneske som aldri viser sårbarhet. Kanskje bakgrunnen din er en ulempe hvis du vil at folk skal beundre og misunne deg, men ikke hvis du vil at de skal like deg og bli glad i deg.