Når det gjelder bolig må en tenke langsiktig. De fleste av oss skal leve til 70 el 80 år. Noen blir kanskje 100.

Jo lengre du er på leiemarkedet jo tyngre blir det å komme inn på boligmarkedet.

En annen ting er at du er ikke helt din egen mann som leietaker. Du er prisgitt utleier og whatever de finner på. Salg, stadig økning i pris, bråk, osv. Det er ikke alltid rosenrødt å være leietaker. Og det er også vanskelig å greie å legge til side penger til EK som leietaker, fordi utleiere blir flinkere til å justere leie, enten i forhold til KPI eller "gjengs markedsleie". plutselig sier feks utleier opp kontrakt pga opp-pussing el at de trenger kåken selv, og da må en flytte. Og har en ikke bil eller kanskje ikke lappen blir det fort at en må leie flyttebil, eller kanskje flyttebyrå. Da flyr tusenlappene. Og denne karusellen, den stopper ikke. Kanskje blir det 2-3 år på neste adresse også ny runde med kostbar flytting. Og imens har utleier sørget for å justere opp husleien hvert eneste år.

Vil kjøpt, uten tvil. Men ikke dyrere enn at jeg hadde taklet 2-3% renteoppgang. Den første boligen en eier er jo nettopp det. Den første. Når en har fått med seg verdistigning, og samtidig har gitt lånet en liten bulk så kan en se etter bedre bolig eller sikte mot bedre bosted.