View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av skrpappa Vis innlegg
Første pri er barna. Er barna skånet enn så lenge, så anbefaler jeg å få han på behandling asap. Støtt han, hjelp han, gjør det du kan for at han skal bli frisk. Er han motvillig til å ta i mot hjelp så må barna og din egen psyke komme først. Sett ultimatum, vær streng, men vis forståelse og vær åpen for at veien til å bli rusfri kan være både tung og lang.
Vis hele sitatet...
Hvorfor ignorerer flere av dere hennes helse? Som om hennes liv og beste ikke betyr en dritt i forhold til hans og barnas.
Virker som dere tar kvinnfolk for gitt og mener det er dems oppgave å fikse kjærestene sine. Sorry mac men de må fikse seg selv, ingen andre kan gjøre den jobben for noen

Sitat av Skinny Vis innlegg
Har det slått deg at de kanskje har historie og at hun ønsker å hjelpe han?
Hvis ikke dette er tilfellet er jo steget videre fullstendig åpenbart, og jeg går utifra at hun da ikke ville vært her og spurt oss.
Vis hele sitatet...
Klart man ønsker det, alle pårørende ønsker det men ingen kan hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Hun har sagt fra mange ganger at hun går fra han om han ikke slutter og han slutter ikke. Han vil ikke. Han respekterer ikke andres perspektiv og tar ikke ansvar for da hadde han sluttet første gangen hun truet med å gå. Da hjelper det ikke hvor mye hun ofrer og sliter seg ut og betaler for rehab og drar han med i parterapi, da blir han med bare for å få hun til å slutte å plage han med at han ikke vil og blir ikke med fordi han selv vil endre livet sitt og slutte. Alkohol har så mye makt man gir det og man kan ha en partner som skraper sammen 90.000 av egne penger for rehab og i det man har kjørt de 7timene dit og skal ut av bilen så vegrer man eller stikker av fra stedet i crocs etter fire dager. Man kan ønske å hjelpe så mye man vil herfra til månen, øse all sin kjærlighet, be til Gud eller gråte blod foran partner for å dele sin smerte og trygle om endring men ingenting kan få den avhengige til å slutte og ta tak om den avhengige ikke vil selv. Og det holder ikke å ville, man må ville det NOK. Hadde han oppriktig villet hadde han sluttet første gang hun truet med å gå. Kanskje han er klar for å endre seg om fem år, femten år eller aldri men barna trenger en frisk mor og ikke en som er syk av å leve med far og av å prøve å få han på rett kjøl.

Partnere er ikke rehabiliteringssentere, husk den strofa trådstarter