Jeg er redd du misforstår hvordan dette fungerer, eller så har kanskje jeg misforstått det. Men du trenger tid til at anti-psykotikaen du har tatt er ute av kroppen før du skal ha noen spesiell mulighet til å fly høyt igjen. Den hindrer opptaket av dopamin, så det finnes ikke lenger signalstoff som gjør til at du blir ruset. Dvs at uansett hvilke mengder du tar, så vil du ikke bli spesielt høy. Den andre muligheten er jo at du har fått toleranse allerede, men selv holder jeg en knapp på min første forklaring her.

Jeg skal spise en pizza, se litt TV og forsøke å slappe av jeg. Du burde gjøre det samme etter min mening, så prøver du på nytt i morgen. Effekten av anti-psykotikaen skal ikke henge i så alt for lenge, så jeg tenker at du burde få tilbake muligheten om du gir det en dag eller to.

Faen altså. Jeg klarer ikke helt å slutte å tenke på hva det er du holder på med. Jeg bruker en god del tid på forum sånn som dette, og forum for overlevere etter traumatiske opplevelser. Jeg tar meg selv støtt å stadig i å sitte å hulke som en liten gutt igjen når jeg leser hva andre opplever, og hva de gjør med seg selv.

Så du, dette er en bønn fra meg til deg. Mulig dette vil høres helt idiotisk ut, men jeg har ikke noe spesielt behov for å være den skarpeste kniven i skuffen. Du, kan ikke du bare kaste de kanylene og den kolaen? Eller gi det til noen andre som tåler det bedre? Du skjønner tydeligvis ikke hva du gjør med deg selv, og jeg er oppriktig redd for at det du gjør kan være slutten på deg. Altså, amfetamin skal jeg ikke si noe på, for du skal være jævlig god om du tar knekken på deg selv med det altså. Jeg har faktisk prøvd, og jeg hadde ikke sjans, så om det er kun amf du døtter innpå så er jeg ikke i nærheten så redd for deg som jeg er om du mikser stoffene. Selv når jeg kjenner nyrene rope ut i smerte, og hjertet kjenner ut som det skal stoppe, så overlever jeg alltid, og det har skjedd noen ganger nå. Jeg ser egentlig på amfetamin som ett ganske så harmløst stoff, sånn bortsett fra de veldig ødeleggende egenskapene det har for en person sånn rent personlig og kanskje til tider psykisk, men kokain det dreper deg helt enkelt.

Kan ikke du finne noe annet som gleder deg da? Hør på denne sangen og tenk litt over budskapet. Fikk kjærlighet og noe å leve for, om det så er en mann, en dame, en katt eller bare for musikken sin del? Jeg har levd mye for musikken sin del, og det er en av de tingene jeg tror jeg ville savnet mest om jeg skulle forlatt verden. Katter har jeg også hatt, og har fortsatt, så de har også hindret meg i mye dumt.

Jeg er nykter i kveld, så jeg er litt mer klar i hodet enn jeg vanligvis bruker å være, og følelsene ligger helt i overflata de også. Jeg vet jeg er en fremmed kar over internett. Men ta det fra en mann som har prøvd nesten alt selv, alt fra å trøkke ren hjemmebrent intravenøst, til å mekke smell i søledammer, eller trøkke innpå ren kola så jeg gikk i kne og trodde jeg var en ferdig mann (noe jeg sikkert også var nært på), men du vil ikke gå ned den gata der. Du vil være så dårlig til tider, eller ha sånn angst, at du bare fantaserer om døden. Og med nåla og sånne kombinasjoner som du holder på med nå, så blir det bare verre. Så ikke gjør livet vanskeligere for deg enn det trenger å være. Du har jo allerede krysset mange grenser, og du har begynt å oppleve hvordan det der livet kan være, så er ikke det vansker nok da du?

Og til alle andre så beklager jeg disse innleggene som legger en demper på stemninga. Jeg vet at dette skal være ett liberalt forum uten alt mulig av mas om skader og farer, men jeg føler veldig sterkt for dette altså. Som nevnt tidligere så har jeg sett nok venner dø, av noe som virket så uskyldig i starten, så jeg klarer ikke å la det være. Jeg kunne kanskje sendt det på PM, men jeg tenker kanskje andre også som tenker i de samme banene burde få lese hva jeg har å si.