Sitat av
Jens1
Ja, dette kan være veldig frustrerende i enkelte situasjoner. Den siste linjen der vil jeg egentlig bare se på som er fordel, da jeg ikke ville ha hatt den samme avdelingen/personen som først har gitt deg avslag til nettopp å behandle den klagen en da leverer inn på arbeidet de har utført.
Jeg er sikker på at det ikke er satt en øvre fast aldersgrense ja. Da må det i så tilfelle være da en går inn i alderspensjon. Da er det andre årsaker som ligger til grunn, som f.eks at en har arbeidet en del. Da kan det være en må søke før fylte 36år.
Hun fikk vel en begrunnelse på avslaget? Det er jo eventuelt det en måtte gått videre med hvis en var uenig eller hadde dokumentasjon som sa annet. Hvordan reglene er med å komme så lang tid i etterkant og skal gjøre noe med det er jeg faktisk usikker på.
Noe annet kan jo være at hun ikke oppfylte alvorlighetsgraden, jeg sier ikke det, men det kan jo være så mangt. En diagnose i seg selv kvalifiserer ikke automatisk til ung ufør.
Når det kommer til ung ufør, så mener jeg å huske at uføretidspunkt må være satt
før personen som søker ufør blir 27, om det gjelder årstall eller konkret dato er jeg usikker på. Om personen var i jobb opp til 35 års alderen, men har plager o.l, dokumentert hos lege/behandler osv, kan uføretidspunkt være satt til 16 års alder bare for å ta ett eksempel.
Om personen f.eks søker uførestønad i en alder av 32, og uføretidspunkt er satt før personen er fylt 27, så kvalifiserer det til ung ufør.
Som det allerede er nevnt i tråden, bør/må klagefristen benyttes før den utgår, men om fristen går ut, så er det bare å ikke gi seg, send klage på klage på klage, er ikke noe garanti for annet utfall, men det skjer iallefall ingenting uten at en klager!
Skal ikke fremstille meg selv som et leksikon på noen måte, så anbefaler ikke å sitere mine utsagn, men det er noelunde sånn jeg har fått lagt det fram.
Har en tanke om at instanser som nav, forsikringer med flere, er lagt opp på en sånn måte at det skal gi en form for håpløshet, mane til å gi opp og demotivere allerede syke mennesker.
Får håpe jeg tar skammelig feil, men det er akkurat de tankene som får meg opp om mårran! Tenker at om nav ønsker at jeg skal gi opp, så smiler jeg bredt å går som kjærringa mot strømmen, for det er fullstendig uaktuelt at jeg skal gi opp. Kommer helt sikkert ingen vei med det, men da har jeg da noe å henge fingrene i
En kompis sa alltid til meg:
Du skal f.... være i god fysisk og psykisk form, for å være syk her i landet.