Jeg har av en eller annen grunn grublet stort over et debattinnlegg jeg kom over i BT (Bergens Tidende): https://www.bt.no/btmeninger/debatt/...-slekters-gang
Den handler om hvordan fattigdom visstnok går i arv i Norge.
Har tatt kontakt med artikkelforfatter nå for å prøve å oppklare en del ting, så får forhåpentligvis en del svar om en stund. I mellomtiden er jeg imidlertid nysgjerrig på hva dere evt. tenker om et par ting.
Innlegget begynner med utsagn fra en samtale med ungdom som forfatteren skal ha hatt, der de sier at de tror de blir fattig for resten av livet og at man ikke kan "jobbe seg ut" av fattigdom lenger (av en eller annen ukjent grunn). Det med at disse ungdommene tror de vil bli fattig for resten av livet, håper jeg kanskje er en mer relativ ting. Altså at de ser for seg det å ikke være fattig som å eie stor enebolig, fritidseiendom, dyre kjøretøy osv osv. De sier også at andre ungdom ikke har råd til å være med på fritidsaktiviteter, og dette kan jeg mer forstå at kan stemme. Det var visst også noe med at foreldre ikke ville innrømme at de hadde dårlig råd, og dermed ikke søkte om mer hjelp og støtte.
Det høres i tillegg ut som forfatteren mener at stedet/bydelen i Bergen han er oppvokst på ikke er noe særlig og et belastet sted, siden han skriver om å komme seg bort derifra, at han selv klarte det og hvor dårlig rangert bydelen blir i kåringer. Blant annet: "Mang en gang har jeg stått på en standup-scene og tullet med at det er kun to måter å komme ut av Løvstakken på: flaks eller fengsel. Hadde jeg flaks? Var jeg en del av noen få, heldige fra Løvstakken som kom meg bort?".
Det står videre: "Noen av mine venner fra skolen bor fortsatt på Løvstakken, med egne barn. Andre av mine skolekamerater kom seg bort. Rent fysisk kanskje, men de kom seg ikke bort rent økonomisk. Mange av dem møtte jeg gjennom mine år i gatemagasinet Megafon" (se * nederst). Det er dette jeg har grublet aller mest på, altså at de ikke "kom seg bort" økonomisk. Hva tror dere kan være årsaken her? Kan det være rusproblemer eller noe annet? Jeg klarer på en måte ikke å se at det skulle være noe annet innlysende, føler ikke at man ville ha skrevet slik om det var sykdom som lå bak.
Han skriver også en del om hvordan ting kanskje var lettere før i tiden, i forhold til at man ikke trengte så høy utdannelse for så mye og kanskje at det var flere aktiviteter som ikke kostet noe, som alle som ville kunne bli med på.
I et avsnitt skriver han "Skal dagens barn og unge som vokser opp i fattige kår føle at de har like mange muligheter og verdi som andre barn, så må vi snakke mindre og handle mer". Jeg er litt usikker på hva han mener her, men å ikke få delta i fritidsaktiviteter kan vel være et eksempel på å ikke ha like muligheter i hvert fall.
Videre "Jeg har selv sett at fattigdom går i arv. Jeg har selv hatt tre generasjoner Megafon-selgere i utsalgslokalet vårt i Sverres gate." På hvilke måter kan fattigdom gå i arv? Går foreks rusproblematikk lett i arv? Med tre generasjoner skulle man vel tro det er snakk om samme familie? Evt. bare generasjoner som i aldersforskjell? Men er det sannsynlig at tre generasjoner i samme familie har blitt sterkt avhengige av tunge stoffer foreks?
Mot slutten står det: "Når jeg snakker med ungdom som tror at de kommer til å forbli fattige resten av livet, gjør det noe med meg. Med en alvorlig mine så sier de at de har funnet sin plass i livet. Nederst ved bordet." Dette høres ganske utrolig ut, hvordan kan de være så negative, her vil jeg nesten tro det er en liten overdrivelse eller?
Har altså grublet mangt og mye over denne debattartikkelen og vet ikke helt hvorfor, men det føles så negativt å tenke over de momentene som står der (spesielt om man tenker seg at folk fra et bestemt område eller slekt skal ha vanskelig for å "komme seg noen vei" i livet), det plager meg litt at jeg på en måte ikke får konkludert skikkelig og blir sittende som et spmtegn, kan dette virkelig stemme? Overskriften er jo "Slekt må ikke følge slekters gang" og vet ikke om teksten liksom prøver å fortelle litt mellom linjene det at de som vokser opp i familier med dårlig råd ofte ikke har det så bra, ikke får være med på så mange aktiviteter og at dette kan medvirke til foreks narkoavhengighet i ungdomsårene eller senere som voksen (også etter at man har flyttet hjemmefra, ref. at de kanskje "kom seg bort" fysisk), som igjen kan lede ut i fattigdom, men dette føles litt "far fetched". Liksom at de foreks lekte med nark. som ungdom, flyttet bort, fortsatte med dette på fritiden, men at det til slutt gikk galt. Nå kan det hende jeg henger meg opp i nark. og at dette ikke trenger å ha med det å gjøre, bare virker litt sånn.
Hva er deres tolkninger av teksten?

(*Megafon er et tidligere magasin i Bergen som ble solgt av rusavhengige, vanskeligstilte, folk i økonomisk nød eller med psykiatrisk historie, som ikke hadde mulighet for å skaffe seg annen inntekt. Ref: https://megafon.no/about/)