Alle kan absolutt ikke ha rett, og det er etter min mening veldig lite som tyder på at noen verdensreligion har rett. Men jo, du må lytte til enhver teori hvis du skal komme med en kvalifisert kritikk av teorien. Å lytte betyr ikke å akseptere teorien, men å ta den midlertidig på alvor på sine egne premiss og slakte den på det grunnlaget.

Du kan altså godt avfeie eksistensen av Gud uten å ta påstanden på alvor, men da kan du ikke late som om det du kommer med er en reell kritikk. Eller, det kan du selvsagt, men det er intellektuelt uredelig og går ut over hvor seriøst dine meningsfeller blir oppfattet.

Religion har alltid inneholdt metafysikk, det er jo selve utgangspunktet, nemlig at man tror det eksisterer ett eller annet åndelig nivå som er adskildt fra det fysiske og forsåvidt det mentale/som har med bevissthet å gjøre. Det går ikke an å ha en religion som ikke har det som ontologisk utgangspunkt. De fleste religioner inneholder også epistemologiske påstander, kulturelle tradisjoner og gjerne normer for samfunnsmessige forhold.

Alt dette kan og bør selvsagt diskuteres, og samfunnet har blitt uendelig mye bedre av denne kritikken av religion som kunnskapskilde, kulturell maktfaktor og samfunnsaktør.

Men hvis du kontrer påstanden at gud finnes med at det er teit fordi det ikke kan bevises vitenskapelig, eller fordi religion skaper kriger, da er du jo på viddene. Det er ikke overraskende at folk flest ikke kan diskutere saklig og ryddig. Men når folk jeg vet kan det og vanligvis legger flid i det kommer med sånt så høres det veldig defensivt ut, og jeg krymper meg litt som ikke-religiøs.