En normalt tradisjonell TV kan i teori IKKE sende begge veier. Den inneholder en mottaker og TVen avleser og demodulerer signalet. Den kan ikke modulere signal og sende dette ut, verken i teori eller praksis. Skulle den ha sendt signal måtte den ha modulert og kodet signalet, og det ville i så måte vært en bevisst og ønsket handling. Dette er bevisst tradisjonelt ikke ønsket. Det forekommer imidlertid en (ikke bevisst og forsåvidt ikke ønsket) elektromagnetisk lekkasje fra TVen (og generelt alle skjermer), men dette er en funksjon av switchende komponenter og led-teknologi, og dette kan brukes i både teori og praksis av en tredjepart med sensitivt radioutstyr til å avlese, dekode og å reprodusere et sanntidsbilde av det skjermen din viser.

Dette trenger ikke nødvendigvis være i sanntid, for man kan også snappe opp en elektriske og den magnetiske komponenten av IQ-vektoren fra baseband-signalet og lagre dette til disk for senere behandling. Noe slikt av en viss skala krever både en radioenhet med passe båndbredde eller flere mindre enheter linket sammen med en felles oscillator, samt stor lagringskapasitet for baseband og en viss mengde cpu og minne og kanskje et knippe med GPUer for behandling av vektordata. Flere mindre enheter linket sammen med felles oscillator er for så vidt også mest ønskelig, da dette samtidig også medbringer kapasiteten til å posisjonslokalisere skjermen med krysskorrellering av forskjellige baseband signal og ved hjelp av denne informasjonen utføre trilateralisering. Men hvem allverden har vel kunnskap og tilgang på slikt ...

Skjønt, med dagens TVer som er oppkoblet til tcp/ip internett og med kamera så besitter produsenten allerede med samme kapasitet, og enda litt til.