Ser innlegget mitt ble slettet og antar det var fordi jeg ikke argumenterte med egne ord så da prøver jeg igjen.

Jeg syns pride er greit. Selve toget velger jeg å holde guttungen unna.

Jeg jobber med ungdom i psykisk helse og flere av de er homofil, lesbiske, ikke binære og trans. Holdningen min på jobb og i møte med disse menneskene er at jeg støtter de i den opplevelsen de har og lever med. Jeg stiller heller ingen kritiske spørsmål men jeg er nysgjerrig og liker å høre på de forklare meg hvordan de har det.

Det eneste jeg gjør som ikke er "innafor" er at når jeg kommer hjem til meg selv eller snakker med min egen vennekrets så er jeg ikke enig i at det finnes flere enn to kjønn. Jeg mener heller ikke at man kan bytte kjønn på den måten at man faktisk blir det andre kjønnet.

Jeg er også skeptisk til at transpersoner deltar i sport i den gruppen de identifiserer seg som. Feks at en biologisk mann deltar i kvinnegruppen. Det blir for urettferdig.

Jeg tenker at mine private tanker ikke skader noen men problemet mitt er når folk skal bestemme hva jeg tenker i mitt eget hjem når jeg er alene.

Jeg er for fri kjærlighet og går med pride armbånd fordi ungdommene jeg jobber med sier at det gjør at de føler seg tryggere på at hvordan de føler det er greit.

Jeg er også bekymret for ungdommer som er på søken etter identitet som ofte søker til transmiljøet. Jeg ser ofte at de etter et par år går tilbake til sitt biologiske kjønn. I de tilfellene de har operert seg før de angrer så syns jeg det er synd. Nå ble vel dette på siden av spørsmålet som var pride. Men det er en spennende debatt.

Kjør på med pride. Liker du ikke toget så ikke se på. At det blir flere farger i gatene er bare flott.