Kulturell appropriasjon møter gjerne seg selv i døra ganske fort. Det er vanskelig å angripe en påstand som kun baserer seg på anekdoter, uten at det fremstår som et angrep på en trolig helt reell opplevelser personen har. Jeg tror ikke svaret på manglende tilhørlighet er enda flere ekslusive båser. Men det er selvsagt lett for meg, en hvit og heterofil mann, å si.

Jeg syntes Ida Emilie ganske godt oppsummerer problemet, uten at det nødvendigvis var intensjonen hennes, ved å si at du må gjerne ha fletter, men ikke disse flettene. Når intensjon eller mangel på kunnskap om at noe kan være problematisk for andre ikke er en del av regnestykket så blir det vanskelig å ha en ærlig diskusjon.

Min opplevelse av kulturell appropriasjon og identitetspolitikk er at det eksisterer for det meste i en veldig høylytt gruppe mennesker som søker å finne sin plass i samfunnet. Og med fare for å bare avfeie det som unge mennesker som bare ønsker å bli sett så tror jeg løsningen ofte er å ikke engasjere seg så veldig. Gi det tid og plass så vil gjerne folk se kompleksiteten av det de forfekter som selvfølgeligheter og roe ned retorikken betydelig.

Alt det sagt, jeg gjetter at denne tråden kommer til å bli fylt opp med ekstremt unyansert oppgulp.