Jeg er hverken enig eller uenig, men når jeg tenker i det perspektivet, ville jeg nok ha sluttet å gjøre motstand når jeg innså at jeg ikke slipper unna voldtekten, så kommer jeg vekk fortere.

Når det gjelder krigen har jeg ærlig talt ikke tenkt så mye over det, jeg kan umulig bidra på noen måte til noen av partene. Jeg har null peiling på hva som er greia med angrepet eller evt konflikter de hadde før angrepet. Jeg håper bare at det blir fred så fort som mulig, hva enn som må til.

Jeg er ikke bekymret for at Russland skal angripe andre land ved å storme inn heller, det eneste jeg har bittelitt bekymring for, er at Putin kanskje potensielt kan utløse et stort atomangrep på flere mål verden rundt, inkludert seg selv. Det kan hende han er nær en naturlig død nå, og vil fucke opp så mye som mulig når han likevel kommer til å dø. Kanskje han utsletter hele verden og tar med det inn i døden.

Jeg er imidlertid litt enig i tanken om at angrepet muligens kan trappes betydelig ned om Ukraina bare like greit overgir seg og lar Russland få det de vil politisk. Menneskeliv kan ikke erstattes, men politikk vil det aldri bli slutt på. De kan alltids trekke seg tilbake og tenke over hvordan de skal ta tilbake landet sitt.

Sammenligner det litt med hva apotekansatte er opplært til hvis de blir ranet: Gjør som raneren sier og ikke gjør motstand. Gi raneren det han vil ha, og la myndighetene ordne resten. Kilde: