Phenibut har noen fellestrekk med Lyrica, Neurontin, GHB og benzo, men den er fortsatt noe for seg selv. Farmakologien er finurlig og rusen er ikke helt lik noen av de stoffene som jeg nevnte ovenfor. Toleransen utvikler seg ikke like fort som f.eks. med Lyrica, men fortsatt ganske fort.

Enkelte folk takler ikke phenibut i det hele tatt, får paradoksale effekter. Det har vært rapportert anekdoter om permanente endringer (søvnproblemer, høy angstnivå) etter litt langvarig bruk - noen påstår at det er en slags permanent GABA-B downregulation på gang. Phenibut er en fullagonist av GABA-B reseptorer i motsetning til benzo og andre, mer brukte, legemidler. Samtidig er det også mange tilfeller av langvarig bruk uten varige men og abstinenser. Uansett er det et stoff man skal være veldig forsiktig med.

Og ja, phenibut er fantastisk i kombinasjon med det aller meste (utenom alkohol, opioider og andre downers - blir bare mer døsig og risikerer livet). Jeg har prøvde det sammen med DMT og det var en fin opplevelse, nærmest uten engstelse, men også ganske særegen (mer personlig) og veldig tydelig. Phenibut demper ikke psykedelika og påvirker ikke hukommelsen ved fornuftige doser.

Det å bruke phenibut for å takle angst er for fristende, etter mitt syn. Lett å havne utpå kjøret. Det kan også virke som phenibut, hos enkelte, gir en sterkere rebound angst enn både benzo og gabapentinoider. Ergo - lettere å fortsette å bruke det.