Napalm er en forkortelse for natriumpalmitrat. Dette kommer av at når napalm ble oppfunnet i slutten av den andre verdenskrig, så ble den lagd av bensin og såpe. Denne såpen er da natriumpalmitrat. Når en lager såpe, så er det å koke fett med en base. Fett består av glycerol tilkoblet 3 fettsyrer med esterbindinger. Når du tilsetter en base, f.eks. kaustisk soda (NaOH), så reagerer det, og fettsyra binder seg med natriumatomet, mens glycerolen reagerer med OH og blir glycerol igjen. Palmitinsyre er en mettet fettsyre, som en finner mye av i melkeprodukter, svinefett og ikke minst palmeolje, som den har navet sitt etter. Det er også noe palmitinsyre i olivenolje (som egentlig har et ganske høyt innhold av mettede fettsyrer, derfor også delvis størkner i kjøleskap).

Hos såpe er det fettsyren som er den fettløslige delen, mens det positive ionet er den vannløselige delen. Altså hos natriumpalmitrat vil natriumet binde seg til vann, og palmitinsyra binde seg til fettløselige stoffer. Det er også slik såpe virker, at den får fettløselige stoffer til å «løse» seg opp i vann. Altså får fettløselig smuss til å bli med vaskevannet.

Men napalm inneholdt også flere stoffer, som bl.a. får såpen til å virkelig løse seg opp. Et annet stoff en kan tilsette er hvitt fosfor, og da blir napalmen selvantennende.

Dette var napalm-a, som er den første versjonen.

Ved Vietnamkrigen ble det også funnet opp en ny type napalm, som heter napalm-b. Denne napalmen er basert på bensin og polystyren som hovedingredienser. Polystyren er plastikktypen som bl.a. isopor er lagd av. Men når du har f.eks. isopor i bensin, så vil den på en måte «smelte», ja, men ikke løse seg opp. For skal napalmen være brukbar, så må polystyrenen løse seg opp. Altså en må tilsette minst et stoff til, før ble det brukt benzen. Men benzen er en ganske heftig karsinogen, og det får du ikke kjøpt i ren form lenger. Bra er det!
Men jeg har funnet ut et annet stoff, som kan brukes, men det deler jeg ikke med noen her. Men i denne napalmen kan en også blande inn mye fæl faenskap. En kan tilsette stoffer, som gjør at røyken får en god andel blåsyre. Eller hva med fluor– eller klorgass? Saltsyregass er også en slager. En kan tilsette andre stoffer, som avgir oksygen, og nærmest gjør napalmen umulig å slukke. Altså en kan lage utrolig mye leit faenskap. Selv om napalmen er lei nok i ren form, da forbrenningen lager ganske mye karbonmonoksid (kullos eller CO), som i seg selv er veldig, veldig giftig.

Ellers er jeg enig at dette ikke bør lages av noen, det er også forbudt å lage det. Se på det som en beskyttelse mot deg selv. Hvis napalm tar fyr, mens du har den på huden, så har du et bitte, bitte, bitte lite problem. Sammen med noen magedrag med CO og sot, så blir det nok bra.