Har aldri blitt dømt for noe av det du nevner over, men har blitt dømt for diverse narkotikarelatert kriminalitet flere ganger enn jeg kan telle på en hånd. Noen småting og de siste gangene var det litt verre ting.

Har vært gjennom lange og tunge perioder med rettsaker, dommer og anker. Synes alltid det har vært mer belastende med de 1-2 årene man venter på rettsak og dom enn selve soningen/gjennomføring av straffen. Vil tippe jeg har gått tilsammen 5 år og ventet på enten rettsak, anke (lagmannsretten), soningskø og gjennomføring av samfunnsstraff.
Og denne tiden med alt det drittet hengende over seg bidrar veldig til at man ikke føler seg som en normal borger, men som kriminelt søppel.

Jeg føler meg definitivt fortsatt stemplet som kriminell (mest av meg selv og de som var vitne til min undergang) og at jeg ikke passer helt inn i samfunnet selv om jeg arbeider og er straight nå for tiden.

Tanken på om jeg har blitt overvåket her på freak har også falt meg inn, men det bekymret jeg meg mye mer for da jeg var aktivt kriminell.

Levebrødet mitt og hele livsstilen min var jo å henge i Byen og selge diverse greier og å reise hit og dit og levere til kunder, hente mer, dra tilbake og pushe mer på gata, gå tom, hente mer, dra hjem og ruse meg ekstra mye og pæse ut før det var samme opplegg igjen dagen etter. Eller feste.
Så begynner man å bruke varene man egentlig skal selge til å justere. Og rusmisbruk hjelper ikke på psyken, men det blir strengt tatt nødvendig for å klare å holde på sånn.
Benzo for stresset, Amfetamin for å klare å fly rundt 24/7 og feste, Opiater og Alkohol osv for å klare å sove.

Rykker til om jeg plutselig ser politi eller hører sirener skru seg på, det begynte etter de første gangene jeg ble tatt av onkel, og ble verre og verre for hver gang etterpå.
Har også en lei tendens til å kikke meg alt for mye rundt og bak meg. Mest om jeg er i Byen.
Det skjedde spesielt etter noen voldsepisoder. Har vært både "offer" og delaktig i flere.

Det setter spor å aldri egentlig ha fred eller føle seg trygg. Man føler alltid at noen prøver å få tak i deg. Enten politiet eller noen man har problemer med.
Uansett hvor man er kverner risikoen for razzia i bakhodet ditt.
Mobilkommunikasjon blir noe man alltid noier/stresser med.
Alt man gjør og sier og hvordan man beveger seg (buss, bil, gå? hvilke gater?) preges av hva man tenker risikoen for å bli tatt er dersom man nå gjør dette eller sier dette over denne kanalen (Tlf, SMS, Telegram osv).

Synes det er ubehagelig de gangene noen av mine nære kompiser er på en liten sprekk og begynner å skrive eller si noe upassende på tlf, men det skjer egentlig ikke lenger.

I dag, om onkel hadde kommet på kaffe, hadde det ikke vært verre enn at jeg hadde blitt jævlig stressa, bare fordi det er sånn jeg har blitt. Så hadde de måttet dra, med mindre en flaske sprit og litt rot er ulovlig

Husker snuten var innom for en god stund siden for å levere noe papirer etter en rettsak en gang, og da reagerte jeg med å begynne å skjelve og svette som faaen. Før jeg visste hvorfor de var der. Var så synlig nervøs at jeg var sikker på at de kom til å sjekke ut kåken fordi jeg virket så nervøs.

Ting blir mye bedre med tiden, men det er ingen tvil om at at jeg til en viss grad er preget av måten jeg levde livet på. Noen oppførseler og måter å tenke på henger igjen.