Det er rart at folk ikke er enige med en selv, når man sitter på all verdens kunnskap om hva enn det måtte være. Er man i tillegg blant minoriteten, og samtidig overbevist, kan tingenes tilstand virke rimelig håpløst. Jeg tror TS ønsker godt med denne tråden, og jeg er enig i budskapet. Vi er alle i skyttergrava om dagen, og det gagner ingen.

Jeg savner perspektiver på hva vi som samfunn skal ofre for at noen få gamle eller syke mennesker skal få leve litt lenger. Selv tenker jeg at det er helt naturlig å ha mer sympati med barn og unge som dør, enn syke og gamle. Heldigvis er det sistnevnte som rammes av covid. Hvis det derimot hadde vært motsatt hadde jeg nok aldri kommet til standpunktet jeg har i dag.

Jeg savner perspektiver på hvorfor vi ser ut til å la oss infiltrere av frykt grunnet hva medier og Nakstad & Co. sier, når viruset beviselig ikke er farlig om vi er vaksinerte. Samtidig tenker jeg at om du velger å ikke ta vaksine, så får du godta at du kan dø av denne styggedommen. Jeg skal uansett akseptere ditt valg.

Jeg savner perspektiver på hvorfor min far, eller en ung 19-årig kollega frykter dette viruset. Det er som om folk er livredde, og det virker fullstendig irrasjonelt om jeg titter på statistikk om dødstall på vaksinerte. Jeg er fullstendig klar over at kreft ikke smitter, men rent isolert sett så er det like stor eller større sjans for at min far dør av helt andre ting enn covid de neste 3 mnd. Hvorfor har det blitt sånn at han frykter dette så mye at han kan godta en innskrenket frihet? Det er fullstendig absurd. Tenk om vi alle skulle gått rundt og fryktet døden hver eneste dag. Eller latt denne frykten styre oss, slik vi åpenbart gjør nå. Døden er naturlig, og mest naturlig når man eldes. Godta at det skjer, så er det ingenting å frykte.

Vi tror vi kan kjempe en krig mot naturens gang, og i solidaritetens navn skal vi alle kjempe denne meningsløse og uvinnelige krigen, og det helligste av alt er vaksine. Alle ser bort fra den egentlige årsaken til tullet vi driver med. Uvaksinerte er ikke problemet, problemet er styresmakter som har forsømt sin samfunnsrolle i årtier ved å bygge ned helsevesen, og ikke gjort noe som helst med beredskap gjennom en to år lang pandemi.

Jeg bemerker meg forøvrig at noen av de sterke stemmene fra denne debatten i fjor har forsvunnet, noe jeg finner fascinerende. Jeg tror vinden er i ferd med å snu, TS.