Sitat av
Ikkemathias
Jeg vet ikke med dere ass, men selv har jeg aldri hatt noe problem med å få hjelpen jeg ber om av det offentlige.
Leser ofte om folk som sliter langt mer enn meg som ikke får det, hvorfor skjønner jeg ikke.
Er ikke sånn at jeg går rundt og klager og syter til alle og en hver, men en ting jeg har lært er i livet er at folk ikke hjelper deg med mindre du ber om det. Men om du derimot ber om det, er jeg overveldet av hvor mye omsorg mine nærmeste gir, og hvor godt det offentlige helsesystemet fungerer.
Så ja, vet ikke hvorfor folk har så forskjellige opplevelser rundt dette.
Bare generelt til dere alle: det er ingen skam i å ha det vanskelig.
Selv skammet jeg meg veldig over det i ungdommen. Men jo eldre jeg blir, og jo dypere jeg blir kjent med andre, er det ingen tvil om at alle har sitt (i mer eller mindre grad, selvsagt).
Jeg synes det er en interessant problemstilling. Jeg blir forvirret av det hele. Jeg ønsker jo å føle meg bedre enn jeg gjør, men får jo også følelsen av at det er min feil at jeg ikke får det til. Kanskje det er det? Jeg aner ikke, men jeg kommer meg ikke ut av den logikken om at jeg ikke har kunnskapen til å feilsøke og løse problemene, på samme måte som noen som jobber med IT-support trenger en viss kompetanse for å løse problem folk kommer med.
Jeg kom inn til behandling uten å vite helt hva jeg skulle forvente, hvordan det skulle foregå, hvordan det skulle hjelpe. Jeg må si jeg fortsatt sitter igjen med de samme spørsmålene. Kanskje jeg har vært uheldig? Det ble liksom aldri noe mer enn "Du har nok dette og dette. Hva ønsker du å gjøre med dette?". Jeg hadde aldri noe svar. Jeg trodde jeg kom dit for å få flere svar. Når jeg ikke hadde svar selv gikk det aldri noen vei.