Godt svar Jeg er fullstendig enig i at dialog og samarbeid med lege er det absolutt beste her.

Men om lege og LAR ikke vil gi TS hjelp i form av medisinering, hva mener du er beste fremgangsmåte da?
Du har "vært på kjøret i lang tid" sier du, hvordan kom du deg ut av det? Som tidligere rusavhengig vet du vel at det i realiteten ikke funker å si til en som er rusavhengig at han må stoppe fordi det er det som er best for han. Rus er noe de fleste må slutte med gradvis og gjerne med hjelp i form av medisinering.

Alternativet til å selvmedisinere med Subutex illegalt er sånn som det ser ut nå å sprekke på tyngre og minst like illegale rusmidler og påføre seg selv + familie masse lidelse, stress og faenskap. TS ønsker såklart ikke dette, og har funnet en måte å holde seg ganske greit i skinnet på.

Skal LAR si at han ikke kan få hjelp nå fordi misbruket ikke er problematisk nok eller omfattende nok enda til at de kan hjelpe og så vente til TS bruker seg selv som nålepute og alt rundt han har raknet før de hjelper med Subutex? Det er ulogisk og ikke minst uetisk, men jeg blir ikke overrasket om det skjer.

Jeg tolker dette innlegget som skrevet av en person som virkelig ønsker å forandre og forbedre seg, men som har innsett at han trenger medisinsk hjelp for å få det til. Sånn var det for meg og, så jeg sympatiserer veldig.

Man kan ikke forvente perfeksjon over dagen, man må legge til rette for sakte og stabil fremgang. I denne situasjonen er jo det egentlig helsevesenet/LAR/legen sin jobb å stille opp når TS har fått for seg at han vil gjøre ting annerledes.

Kudos til deg TS, som har tatt saken i egne hender.



Enig.

"an ounce of prevention is worth a pound of cure."