Narkoman? Selvmedisinerer for å holde meg stabil.. Aldri hatt mindre lyst på makka enn nå, og det er jo det som er hele poenget. Kan ikke holde på med det makke greiene når man har kids...Så valget ble tatt for 1 år siden.. Driter i hvor høl i huet det høres ut, jeg vil bare ha tips til hvordan jeg kan komme inn i LAR.. Har ei gammel heroin vennine som er i LAR, og mente at dette klagebrevet burde få meg inn i LAR med en gang, men jeg vet ikke...

Klagebrevet :

Har ventet på skriftlig svar fra dere i snart 4 måneder nå, for jeg vil be om en ny vurdering. Av frykt
for at saken skal bli foreldret eller noe, så ber jeg herved om en ny vurdering av LAR søknaden min.

Antydes i epikrisen fra kartleggingsmøtet at jeg har holdt tilbake informasjon, og det er vel kanskje
riktig. Sannheten er vel at jeg trodde det økte sjansene mine ved å påstå at jeg var tung heroin misbruker.
Realiteten er at jeg bevisst har latt meg selv bli avhengig av buprenorfin siden det har en veldig
bra medisinsk effekt på meg. Har aldri hatt noe problemer med heroin, og antall injiseringer kan nok
telles på under ti fingre. Er over et år siden sist gang. Det antydes også at jeg har liten grad av innsikt
i min egen psykiske helse, noe jeg syns er regelrett frekt for er det noe jeg har så er det akkurat det. Jeg har
misbrukt amfetamin mer eller mindre fast, siden jeg var 16 år. Mistet samboer og nesten barn pga amfetamin
misbruk.Var i en bølgedal i 2020 hvor jeg ble slått halvt i hjel på grunn av opiat gjeld, vennine av meg
dør av overdose og jeg selv falt ned på togsporet på Oslo S, etter en GHB overdose, hvorav jeg våkner
opp på Lovisenberg Sykehus neste morgen. På den tiden der var alt mørkt og jeg så ikke for meg at jeg
kom til å leve et år frem i tid. Fant da ut at Subutex var en "vidunder-medisin" for meg. Først og
fremst gjør den at jeg ikke har lyst på amfetamin.Har alltid sliti med sterk trang til å bruke amfetamin.
Videre gjør den meg motivert og generelt glad i livet, å får meg til å ta tak i problemer med en gang
istedet for å skyve dem forann meg, som jeg alltid har gjort tidligere.

Når jeg brukte amfetamin så hadde jeg problemer med å overholde avtaler og møter med barna mine. Jeg prioriterte
alltid å handle amfetamin fremfor å prioritere mat,klær og barna mine. Etter at jeg startet med Subutex har jeg
overholdt alle avtaler.Har begynt å ta tak i ting, som f.eks oppstart av tannbehandling som er noe jeg har brydd
meg lite om. Jeg kan med hånden paa hjertet si at jeg aldri har våknet om morgenen og bare gleder meg til å starte
dagen.Alt takket være en dosering på 4-8mg buprenorfin daglig.Var vel snarere motsatt før. Har tidligere vært i
psykiatrien hvor jeg ble medisinert med lykkepiller som ga meg tunge bivirkninger og ubehag. Nå kan man vel kanskje si
at opioder ikke er noe form for erstatning for lykkepiller,og at det gir visse bivirkninger den også, men nå er det
nå slik sånn at det har en god effekt på meg. Etter å ha tenkt grundig gjennom det, bestemte jeg meg for at denne
medisinen skal jeg bruke livet ut. Har for øyeblikket vært rusfri fra amfetamin i ca 9 måneder, og bare tanken på
det gir avsmak, og det har aldri hendt meg før. Da blir det for meg helt bak mål å søke om avrusningsplass, når
jeg er fast bestemt på å bruke buprenorfin som medisin. Så jeg har gått fra å være helt på bånn, til å være på
den høyere delen av skalaen.

Fordeler ved å gå inn i LAR :

- Mer økonomisk frihet

- Stabil tilgang på medisin

- Slutte med vinningskriminalitet, for å finansiere illegalt forbruk

- Aldri mer få lyst til å bruke amfetamin

- Leve en mer strukturert hverdag

- Kunne kutte alle bånd til det gamle narko-miljøet

- Mer kvalitetstid med barna mine, ved at jeg holder
meg frisk hele tiden , og overholder samværsavtaler med barna.

- Mer penger å bruke på barna mine

- Aldri mer å trenge å bruke sprøyteutstyr (som har ødelagt armer og bein)

Ved å gi meg plass i LAR vil det også føre
til enda bedre livsglede, ved at jeg slipper det stresset med å måtte handle buprenorfin illegalt,
og slippe å måtte være vinningskriminell for å få hjulene til å gå rundt.Det ville også lette min
økonomiske hverdag med 2000-3000 kr pr måned. Hvis dere er bekymret for at jeg bare er ute etter
å videreselge medisinene, kan jeg godta "buprenorfin deponeringsprøyte" hver 14 eller 28'ende dag,
men det er nok ikke førstevalget mitt siden det er sublingual tabletter jeg er best kjent med.
Jeg skriver dette vedlegget fordi under kartleggingstimene hos dere sliter jeg med å gjøre meg
forstått grunnet min sosiale angst. For meg så er ikke avrusning engang et valg. Enten så fortsetter
jeg slik som jeg holder på nå, eller så må jeg bare fortsette å søke på nytt, helt til jeg
blir innvilget plass, men det kunne gjort hverdagen min mye bedre å enklere ved å komme inn under LAR.
Håper dere tar dere tid til å lese dette, da jeg anser dette som vesentlig for en ny vurdering av saken min.