Trur det var det at e bestemte meg for at e ikke va immun, og snakket litt med tripkameraten min som svarte på mine spørsmål, og som gjorde at e ikke var nervøs. Følte meg helt trygg.
Kameraten min bynte å kjenne nåkka etter ca 35 minutt, da ble det litt lyda og han så litt farga. Etter ei stund sa han at han smelta ned i stolen. E tenkte at jaja, selv om det ikke blir trip på meg den her gangen heller, så skal e sørge for at han har en fin trip. Så e viste han den fine skogen min, og han så på alle planta som lyste opp og fjellet som så mektig rår over gårdsplassen, han hadde det kjempefint. Vi satt oss ned og tok en røyk, og e kjente at e ble øutt susete i hodet, og sa ifra at no trur e at nåkka skjer.
E ble litt trykt ned i stolen, hodet ble litt tungt, og plutselig kom et nydelig blått slør til syne. Alle farger ble forsterka, gresset ble som et løvgrønt hav. Å fy faen, tenkte e, det her e jo fantastisk. Har jo alltid hørt om at fargan blir så intens. Lite visste e at det bare va begynnelsen.
Vi prata og flirte og kosa oss, alt vi sku gjøre, f.eks,hente noe på kjøkkenet, ble en månelanding og vi slo oss bare til ro med at vi ikke trengte noenting.
E begynte å kjenne at soppen åpna opp mer og mer i hodet mitt, og e tenkte e sku se ka e kunne gjøre. Så når e så tåka lå tykt over fjellet, så viska e den bare bort med handa, og hele fjellet kom til syne.
E oppdaga at e kunne manifestere det e tenkte på. Så i det sekundet e tenkte at e så noe spesielt, så vokste det framfor meg. E kunne skifte det e så på nanosekunda. E bestemte helt sjøl. No va frykten min som blåst vekk, e gikk inn i skogen og lagde fest for småtroll, e strakte trærne til det uendelige.
Kom ut av skogen, og sto foran trappa mi, døra var åpen, og e kunne se rett inn og ut gjennom vinduet på andre sia. Kunne se så langt e ville. Alt susa forbi, og blikket mitt va festa på vinduet, dro flere kilometer utover.
Så så e opp på himmelen, dro den nærmere meg, og skøv den fra meg igjen. E kunne gjøre alt. E kunne fly, tenkte e og. Men da fotan mine letta fra bakken, så bremsa e det, og tenkte at det får bli en ainna gang, no må e heller bli kjent med soppen på et nivå e kan takle no.
Det kom i bølga. Plutselig kjentes det ut som turen va over, og alt ble vanlig igjen.
Men så kom det plutselig tilbake. Det skjedde noen ganger til e innså e kunne bestemme sjøl når det kom og ikke. Lagde meg en bryter i hodet.
E følte meg ikke rusa, ellr ute av kontroll. E va helt bevisst, og e visste at e va meg sjøl, og e va hjernen min.
Vi bestemte oss for å gå inn, rigge oss til i sofa og lage oss en joint og bare slappe av og kose oss. E måtte slå av nesten alt av lys, for det ble så mye inntrykk.
Kompisen min ble etterhvert stressa for katta si, så han dro hjem og fortsatte reisen der. Det var like greit, nå kunne e virkelig utforske sinnet mitt.
Setta på musikk, la meg på sofa med katta på magen min og lukka øyan.
E dro langt, over hav, til Egypt, pyramidan, sfinxen, e red på en drage, e så enhjørninga, og alt mens e visste at e lå på sofaen, selv om e ikkr kjente min egen kropp. E ville prøve å lette fra sofa, og jammen gjorde e det, opp opp over hustaket, i en spiral drifta e over eiendommen. Da hoppa plutselig katta av fanget, og e "våkna".
Kjente at e ikke hadde hast med å prøve sånne store ting, så e tenkte e sku google ting e ikke hadde peiling på. Fant en side om kvantefysikk, og forsto alt e leste. Aha, tenkte e, det e jo helt riktig. Flirte for meg sjøl, fordi det va så absurd alt hjernen min kunne.
E har en elvisklokke på veggen og den brukte e som et trygt utgangspunkt. Elvis ble til mange forskjellige persona i løpet av nanosekunder, alle personan e tenkte på dukka opp på veggen.
E gikk ut igjen, for det ble litt trangt inne, så la e handa mi ned på gresset, festa blikket, og åpna det tredje øyet mitt, føltes det som. E kunne fortsatt se med øyan mine, men e kunne bytte mellom det tredje også. Med det tredje øyet så pusta bakken med meg, vi va ett. Da følte e meg fantastisk. Og fikk bekrefta mine sterke følelsa til moder jord.
Gikk og satte meg og så på et bilde, av et tre, trur e. Det ble til ka e ville.
Det at e fant ut at soppen ikke kontrollerte meg, gjorde nok at e klarte å åpne sinnet mitt. E va ikke redd for nåkka, hadde ikke behov for nåkka.
E eksperimenterte litt med å slå av og på smaksløkan mine mens e spiste på en smarties. Prøvde det samme dagen etter, og jammen klarte e det da og. Klare det fortsatt.
Som dåkker sikkert skjønne så skjedde det jo mye mer, men no e hodet mitt litt lettere forvirra etter turen, mye å fordøye, og e sitt igjen med en million fler spørsmål enn før ��
No blir det en lang pause, e må finne ut litt av ka e har opplevd, men har bestemt meg for å ta en tur til når eg e klar. For e har så mye mer å oppdage ��
Vurdere å begynne med meditering, for e føle meg sikker på at det her kan e oppleve uten å måtte ta sopp. Men alt til sin tid.
Eg e takknemlig, sjokkert, undrende og kjempeglad for at e endelig tok imot❤️