Hei, det er 16 år siden jeg var en infanterist i et mekanisert infanterikompani. Nærmere bestemt 2.bataljon på Skjold garnison i indre Troms. Jeg var en av maskingeværgjengen som ledet maskingeværet, mg3. Jeg hadde og den koselige oppgaven om å bære ammunisjonen, så det var ikke uvant med 35-40 kg sekk med 7,62 bånda opp til mg’en.
Jeg kom inn med en drittholdning og var en drittunge, og selv om livet ikke har akkurat gått på skinner siden så føler jeg at mitt år i kongens klær gjorde veldig mye for meg. Jeg vet hva det vil si å være sulten, kald og rett og slett ha det jævlig, men allikevel skal man prestere. Jeg lærte at vi kan og tåler så mye mer enn vi tror selv.

Kompaniet mitt skulle ta over for Telemark bataljon i Afghanistan etter året vårt. Jeg valgte å ikke bli med, litt pga det ville bli vanskelig å fortelle kjæreste jeg var glad i at jeg blir borte i 6mnd til i en krigssone. Men også at jeg rett og slett ikke trodde på oppdraget, og det kan se ut som jeg tenkte rett med tanke på HVs som skjer der nå.

Hvor tjenestegjorde dere og hvordan var deres opplevelse?