Bare for å ha det presisert så er dette ikke noe forslag fra min side - jeg er imot dødsstraff av både pragmatiske og prinsipielle grunner.

Denne konstruerte argumentasjonen min gikk ikke ut på at vi trenger å få utløp for hatet og mørket. Jeg tror ikke det kommer noe positivt ut av dehumaniserung, noensinne, hverken for samfunn eller individ, hverken den som utsettes for det eller den som utøver det.

Jeg tenker heller at dersom vi ønsker å dyrke dette for å føle oss bedre selv og styrke fellesskapet eller whatever, samtidig som vi ønsker å se oss selv som gode og siviliserte mennesker, så trenger vi et skille mellom de menneskestatusen gjelder for og de som står utenfor. Det at man har og praktiserer dødsstraff er en måte å befeste dette skillet, normativt. Det hjelper på den kognitive dissonnansen man nødvendigvis må få når man insisterer på å dyrke dette mørket og samtidig være en sånn vandre-i-lyset type person.

Alternativet, det både psykologisk og kulturelt sunne sådan, er å anerkjenne at vi har ganske mange motstridende impulser inni oss, at det ikke finnes gode løsninger på alle problemer, og at og at alt ikke går opp i et enkelt regnskap. Kognitiv dissonans er noe vi må leve med hvis vi ikke skal ty til overforenkling og svarthvittenkning. Dødsstraff er en manifestasjon av en sånn overforenkling. Det gjør det lettere å forholde seg til en vanskelig virkelighet, men det gjør oss ikke bedre til å håndtere den. Tvert om.