Sitat av
*pi
Dette er eneste jeg kommer på: Vi bør kunne drepe kriminelle fordi vi har lyst. Ikke som en oppreisning for ofre og etterlatte, for det funker dessverre ikke. Men rett og slett fordi det føles godt for oss alle å frata noen menneskeligheten, dehumanisere dem.
På individnivå gjør det at vi slipper å forholde oss til det mørket som finnes inni oss, vi slipper å gruble på hva det er som gjør at noen mennesker velger å gjøre grusomme ting, om det kunne vært oss, om det kunne vært våre barn eller noen vi er glad i. Samtidig tilfredsstiller det nettopp dette mørket inni oss, lar oss dyrke det i et slags rettferdig hat, innen noen klart definerte grenser for hvem det er lov å hate. Det er unektelig ganske digg å gå sammen om å hate noen.
På samfunnsnivå gjør det at vi trenger ikke å forholde oss til at vår art og vårt samfunn frembringer mordere, overgripere og fanatiske terrorister. Vi kan fraskrive oss ansvar for de strukturene som fører mennesker inn i dette mørket, være seg dårlige oppvekster, dårlige psykiske helsetilbud, utenforskap, fattigdom, traumer. Vi kan henge alt på deres egen umenneskelighet, og toe hendene våre. Vi kan kutte dem ut av den vanskelige samfunnstaktaten som holder sivilisasjonen sammen, slik at alt fremstår enkelt igjen. Det er et syn på kriminalitet som ikke krever noe av oss som samfunn. Det er behagelig.
Dødsstraff er sånn sett ikke en praktisk løsning på noe problem, men nærmest et rituale som lar oss skille kvalitativt mellom dem, monstrene, og oss, menneskene.
Godt formulert, men selv ikke dette funker som argument. Første delen er grei nok; vi skjærer alle våre mørke sider ut, hiver de på bålet og vender oss vekk i avsky og alt det der - et slags renselsesrituale om du vil. Men
hvorfor trenger vi dette ritualet? Fordi vi altså har disse samme lystene selv, men vet at vi ikke kan leve de ut om samfunnet skal bestå. Men ondskapen eksisterer beviselig i samfunnet og vi kan ikke ignorere den. Dette gir en ubehagelig kognitiv dissonans, og jo mer faenskap det er i samfunnet, jo mer må vi fri oss fra den, jo mer faenskap oppstår i kjølvannet - og jo verre blir det på sikt. Et samfunn som omfavner denne dissonansen slik du beskriver vil
åpenbart bli verre! Forråingen av både kriminelle og "gode borgere" vil bli et særlig stort problem, for spiralen er selvforsterkende og jo mer jævelskap vi selv utfører, jo vankeligere blir det å overbevise seg selv om at skillet mellom de og oss er reelt. For ikke å snakke om all skaden den institusjonaliserte skammen vil medføre, eller hvor essensielt det vil være å holde ei maske hele tiden som igjen vil forsterke selvforrakten.
Som en ekstremt kortsiktig løsning vil det funke å la hatet løpe fritt, men på ikke særlig lang sikt vil selv det målet vi ønsker å oppnå - altså å fri oss selv fra vår internaliserte ondskap - bli ufattelig mye verre. Den slitne klisjéen om å pisse i buksa for å holde varmen kommer nok en gang til anvendelse. Selv med de sinnsyke premissene vi er nødt til å akseptere er det foreslåtte argumentet dårlig. Det skalerer hverken i tid eller omfang og vil totalt sett nok en gang virke mot sin hensikt.