Jeg synes vanligvis dette er en nyttig øvelse, så jeg fikk lyst til å ta utfordringen selv om jeg ikke er myoxo.

Det er sjelden slike utfordringer er så vanskelige som dette. Som regel finnes det argumenter på begge sider, de er bare (etter min vurdering) bedre på min side. Men argumentene for dødsstraff er ikke først og fremst dårlige, de er ugyldige. Det er dette som har vært slått fast igjen og igjen i tråden, og som myoxo oppsummerte: Dødsstraff går ikke bare på tvers av det samfunnet jeg vil ha, det gir heller ikke det samfunnet tilhengerne ønsker. Det virker simpelthen ikke. Da blir det vanskelig.

Så OK, vi legger det ukrenkelige menneskeverdet helt bort og aksepterer at samfunnets behov er viktigere. Dødsstraff er ikke økonomisk lønnsomt. Dødsstraff er ikke preventivt. Dødsstraff hindrer ikke gjentakelse noe bedre enn livsvarig fengsel gjør. Dødsstraff gir ikke etterlatte et bedre liv. Jeg kan ikke argumentere med noe av dette, ikke fordi det er dårlige argumenter, men fordi det ikke er sant.

Dette er eneste jeg kommer på: Vi bør kunne drepe kriminelle fordi vi har lyst. Ikke som en oppreisning for ofre og etterlatte, for det funker dessverre ikke. Men rett og slett fordi det føles godt for oss alle å frata noen menneskeligheten, dehumanisere dem.

På individnivå gjør det at vi slipper å forholde oss til det mørket som finnes inni oss, vi slipper å gruble på hva det er som gjør at noen mennesker velger å gjøre grusomme ting, om det kunne vært oss, om det kunne vært våre barn eller noen vi er glad i. Samtidig tilfredsstiller det nettopp dette mørket inni oss, lar oss dyrke det i et slags rettferdig hat, innen noen klart definerte grenser for hvem det er lov å hate. Det er unektelig ganske digg å gå sammen om å hate noen.

På samfunnsnivå gjør det at vi trenger ikke å forholde oss til at vår art og vårt samfunn frembringer mordere, overgripere og fanatiske terrorister. Vi kan fraskrive oss ansvar for de strukturene som fører mennesker inn i dette mørket, være seg dårlige oppvekster, dårlige psykiske helsetilbud, utenforskap, fattigdom, traumer. Vi kan henge alt på deres egen umenneskelighet, og toe hendene våre. Vi kan kutte dem ut av den vanskelige samfunnstaktaten som holder sivilisasjonen sammen, slik at alt fremstår enkelt igjen. Det er et syn på kriminalitet som ikke krever noe av oss som samfunn. Det er behagelig.

Dødsstraff er sånn sett ikke en praktisk løsning på noe problem, men nærmest et rituale som lar oss skille kvalitativt mellom dem, monstrene, og oss, menneskene.