Sitat av
Ung og dum
Syntes nok litt for synd på meg selv. Vetta faen hva jeg holder på med jeg. Trudde jeg gjorde noe riktig men tydeligvis ikke. Skal jeg være 100% ærlig her så har rus ganske mye å si tror jeg. Jeg har ingen lang historie med det, men jeg er ikke ny heller. Starta å røyke hasj når jeg var 15 som jeg gjorde en stund, kanskje 9 måneder før jeg ble tatt ellerno. Prøvde også MDMA i den perioden og valium. I løpet av rus kontrakten prøvde jeg litt forskjellig (sliter endel med hukommelsen i det siste men jeg prøver). Har ihvartfall også prøvd ritalin, kokain og alkohol. Etter disse få eksperimentene har jeg oppdaget en ny verden. En verden jeg gjerne ville levd i på fulltid.
Det jeg vil fram til er nok at jeg finner rus kjempe interessant. Og bare det å vite at jeg kan få psykoaktive stoffer mot depresjon, gjør diagnose mye mer fristende. Det høres drit teit ut. Men jeg vet ikke as.
Kunne gjerne røyka meg fjern resten av livet. Er ikke så veldig mye annet som frister egentlig. Vet ikke om dette ga noe mening eller hva jeg ville med dette men ja. Tror jeg bare ender opp på gata eller med overdose i tidlig alder uansett hva jeg gjør. Rus er bare for gøy og fristende. Liksom, hvorfor stresse når du kan bare ta en blå liksom.
Tar ikke noe særlig om dagen. Kanskje bare en jay her og der. Men ærlig, hvordan klarer folk å leve edru. Det er jo helt jævlig. Bare en serie med skuffelser hele veien.
Tror kanskje ikke jeg tenker klart akkurat nå, har skjedd masse dritt. Måtte slå opp med ei fordi jeg ikke klarte å elske henne. Og eyyy skolen starter. Burde jeg ikke være glad
Spår en framtid som teksten i Blackout av CHVSE
Jeg hadde en lenger periode i slutten av tenårene hvor jeg røkte hasj over tid. Det var det jeg så frem til og en god virkelighetsflukt. Innså ganske raskt at det på sikt var ødeleggende og gjorde vondt verre, så jeg kutta det ut før ting ble for ille. Jeg er ganske forsiktig med rusmidler, til og med "bare" alkohol, for jeg vet at fallhøyden er enorm om man skal utvikle avhengighet eller bruke det som mestringsstrategi når ting er vanskelig. Få hjelp med rusen før det er for sent, det er et fengsel uten like som du ikke vil sitte i. Du er så ung enda og at du allerede går til psykolog er kjempe bra. Men det hjelper ikke om du ikke deltar i behandlingen.
Og ja, livet ER jævlig. Noen ganger tenker jeg at der er ikke noe positivt til livet i det hele tatt. Alt er meningsløst. Folk smiler og er glade når der er så mye som er galt i verden. Se på det som skjer i Kabul. Se på jordskjelvet i Haiti. Se på fattigdommen verden over. Menneskehandel. Krig. Sult. Alt vi vet, og alt vi ikke vet. Kommer aldri i mitt liv til å påstå at livet er fint, for det er det ikke. Menneskeheten er smart, men ond, og verdenen er et grusomt sted. Heldigvis bor jeg og du i et land hvor man er privilegert bare av å være norsk statsborger.
Sist endret av Medusa; 17. august 2021 kl. 09:14.