Sitat av
Anonym bruker
Har også hatt et trøblete selvbilde. Vansker for å akseptere kroppen min. Jeg er ikke stram og fit, med perky pupper og hele den greia der, men har en kvinnelig fasong med smal midje og brede hofter, kraftige lår og den pakka der.. Noe det ser ut som at noen menn faktisk liker.
Menn liker mykje forskjellig, men smal midje og breie hofter er vel nokså normalt å like, vil eg tru. (Eg liker det også.)
Tror jeg har en praise kink. Kan dette henge i hop med at jeg har slitt med selvbildet og kropp hele livet?
Det ikkje unormalt at menneske som slit med sjølvtilliten prøver å få stadfesting av andre. Det er jo slik sjølvtilliten vår blir bygd opp og sementert som barn og ungdom - gjennom tilbakemeldingar frå andre. Slik sett speglar vi oss i andre.
Det er forståeleg at du med ein slik bakgrunn elskar å tenke på at menn har lyst på deg og seier at du er deilig.
Skjønner jo at dette kan bite meg bak senere og skape problemer. Har sett for meg scenariorer hvor jeg blir presset til sex eller presset for penger.
Alt vi gjer her i livet er forbunde med ein viss risiko, og her er du jo sjølv klar over det verste som kan skje. (Og svaret er sjølvsagt at du ikkje gir etter, for du blir berre kravd for meir og meir.)
Hvordan kan jeg finne ut om det jeg gjør, er destruktivt eller ikke?
Ein tommelfingerregel er å vurdere om det skaper problem for deg på andre område, som til dømes arbeidsliv. Slik eg les innlegget ditt, skaper det jo ingen problem for deg akkurat no. Tvert om.
Det finst elles andre ting som både er breitt akseptert og er langt meir sjølvdestruktive, som bedriftsfotball og boksing, som eg sjølv har drive med.
Jeg vil bare kose meg, at menn skal begjære meg og ha det deilig. Og dette har virkelig gitt mitt selvbilde et stort løft.
Då er det jo bra for deg.
Har en liten historie med selvdestruktiv atferd, da i form av overspisingslidelse (ikke et problem nå), selvskading ved å kutte på beina (skjedd to ganger det siste året, før det var jeg skadefri i 3 år). Ikke noe rus selv om jeg har prøvd litt forskjellig, men jeg hater å miste kontrollen, så det ligger noe i det.
Her er det ulike nivå. Spørsmålet du stiller er vel meir eller mindre om kvar grensa går for smertestillande dersom du har ei kule i foten.
Kula i foten symboliserer eit traume. Kula må ut og foten må lappast saman så godt som råd, men du vil alltid ha eit arr. Overeting og sjølvskading handlar oftast om kontroll (av matinntak) når den ytre kontrollen er tapt, og kutting handlar om kanalisering av indre smerte.
Positive tilbakemeldingar frå menn fungerer smertestillande og oppbyggande for deg. På den måten er det bra for deg. Spørsmålet blir om du klarer å avgrense det til eit nivå som ikkje fører til negative konsekvensar for deg.
Det er to ting eg tenker du kan ha godt av:
1. Viss du ikkje allereie har gjort det, kan eg tilrå terapi for å jobbe med årsaker til overeting og sjølvskading. Nakenbilete kan døyve smerten, men det underliggande grumset blir likevel liggande der. Viss du får jobba godt med dette, kan det jo vere at interessen for nakenbilete dabbar av.
2. Du treng ein snill kjærast. Eit ekte forhold der du blir bekrefta og får kompliment er også god medisin. Lettare sagt enn gjort, kanskje, men viss du har problem som er knytt til faren din, er det mange som seier at det gjer godt å ha ein eldre kjærast. Menn på 45-50 er normalt sett heller ikkje vonde å be dersom dei kan få ein kjærast på 27.