Jeg orker ikke prøve å plukke skylappene av klimafornektere i dag, ser det er flere stødige realister som er på den ballen allerede. Tilgi meg for å overse akkurat den debatten og hoppe til noe jeg mener er mer interessant enn hvorvidt problemet faktisk er et problem:

Det er nettopp dette: Jeg er ikke særlig bekymret. Forstå meg rett, jeg vet at det brenner på dass. Men bekymring er en følelse, og følelsene våre funker ikke så godt på denne typen problemstillinger. De er utviklet for å reagere på reell fare som vi oppfatter, ikke fremtidsscenarier som ikke ligner på noe vi har følt på kroppen. Nøkterne fakta trigger oss ikke. Det er det skumle med denne katastrofen, det er en sånn greie der toget ettertrykkelig er gått i det vi faktisk opplever det med kroppen og følelsene. Det er noe av det som gjør det så vanskelig for verden å reagere, tror jeg. Vi mangler den redselen som ansporer til handling, alt vi har er dette vage ubehaget av dissonnans fordi følelsene våre ikke matcher det vi rasjonelt vet at er tingenes tilstand. Så jeg vil si 2/10 på bekymring, og det bekymrer meg.