View Single Post
Sitat av perulv291 Vis innlegg
En annen ting. Jeg sliter med å si ifra til foreldrene mine hva jeg føler da jeg har dårlig erfaring med det tidligere. Har som regel endt opp med at de motsier meg og det er jeg som tar feil. Det er vel en coping mechanism å ikke si hva jeg mener til foreldrene mine for å beskytte meg selv.. Noen tips her til hvordan jeg går fram?
Vis hele sitatet...
Hvis de sier at du tar feil når du forklarer dem hva du føler, så er de i beste fall ikke spesielt emosjonelt intelligente, og i verste fall ganske manipulerende. Og ja, det er helt klart en mestringsmekanisme å holde tilbake for dem, og sannsynligvis en ganske adaptiv en også. Det er jo noe av det jeg snakker om når jeg foreslår greyrocking.

Det er vanskelig å si konkret hvordan du bør gå frem for å snakke med dem, når vi ikke vet problematikken deres. Velg i alle fall først å snakke med den du tror er mest interessert i/kapabel til å sette seg inn i hvordan du har det. Det er gjerne en som leder an og dominerer - velg den andre.

Det aller viktigste er å ha en klar ide om hvor du vil med samtalen. Fokus på hva du vil ha frem, ikke på hvordan du vil at de skal reagere. Ikke la deg avspore av hva nå for kort de bruker å dra. Vær rolig og ta det tilbake til poenget når de sporer av. Typisk måte det sporer av på kan være at de slenger mer eller mindre relaterte motanklager på deg, og at du tar agnet og forsvarer deg mot dem i stedet for å bare be dem først høre på og ta inn det du har å si. Høres det kjent ut?

Du kan godt si på forhånd hva det er du vil også, typ "nå vil jeg fortelle om noe jeg synes er problematisk for meg. Jeg trenger at du hører etter på det jeg har å si og ikke går i forsvar med en gang, er det ok?“.

Er de direkte manipulerende og gaslighter deg i sånne samtaler, så anbefaler jeg å ta opp samtalen. Det kan være gull verdt når du begynner å tvile på din egen virkelighet etterpå.

Det er selvsagt verdifullt å ga et godt forhold til foreldrene sine, hvis du faktisk tror det er mulig. Det er det dessverre ikke alltid, og da er et overfladisk og ryddig forhold mye bedre enn et usunt, nært forhold man konstant håper skal magisk forvandle seg til noe fint. Hvis et ryddig forhold ikke funker heller, så går det som vindaloo sier helt fint å bare kutte dem ut også. Jeg er ikke redd for å anbefale det, for det er liksom ikke en ting folk gjør om det ikke er nødvendig. Hvis man tenker at det er riktig så var det sannsynligvis riktig for ti år siden.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
Nei, jeg ville fått mer dårlig samvittighet over å ikke ta vare på meg selv,
og det er det jeg syns jeg har gjort ved å bryte med de.
Vis hele sitatet...
Det er dette her folk ikke skjønner. Det handler ikke om å straffe eller demonstrere, det handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Om de hadde gjort det samme så hadde vi kanskje ikke vært i denne situasjonen.
Sist endret av *pi; 14. juni 2021 kl. 17:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.