Sitat av
Zarni
Når bankene får innbetalt avdrag går avdraget til å slette den utestående gjelden som "magisk" oppstod fra ingenting. Dvs at innbetaling av avdrag er med på å senke pengemengden som er i omløp. Dersom styringsrenten går opp vil prisen på gjeld bli dyrere, og generelt vil færre låne, og flere øke på avdragene sine. Dette igjen vil redusere pengemengden og skape deflasjon.
Desverre er sentralbanken (som setter styringsrenten) uavhengig politiske partier, og vil således ikke påvirkes av hvem som sitter med makta.
Og endre hele den økonimiske infrastrukturen kommer ikke til å skje med ett regjeringsskifte. Skjønner at det surt med inflasjon i boligprisene, men er nok dessverre ingen politisk parti som greier å hindre ett økonomisk system som man finner verden rundt. Det eneste som dessverre vil redusere pengemengden er om styringsrenta settes opp.
Det som du ikke tar med her er at det avdraget som blir inn/tilbakebetalt senere har mindre kjøpekraft på grunn av innflasjon. Ergo betaler lånetaker mindre tilbake i reel kjøpekraft enn det lånetaker tok ut i lån. Overskudet av dette havner vel i boligens verdi og er således med på å økeboligprisene. Dette påvirker kanskje ikke lånetakeren eller de andre lånetakerene som faktisk eier bolig. Men det påvirker alle som ikke eier bolig eller andre "assets" som øker i verdi når innflasjon inntreffer.
Jeg vil velge å tro at et dedikert politisk parti vil kunne endre på dette. Jeg har sett aktiviserter på youtube som jobber mot dette blandt annet i Sveits.
Sitat av
Witchcraft
Hele premisset til trådstarter er jo at når penger skapes gjennom lån øker det boligprisene og skaper inflasjon. Det er viktig å skille mellom å printe penger og at penger skapes gjennom lån siden det i prinsippet er to forskjellige teoretiske tilnærminger til penger. Å printe penger blir som regel sett på som å øke pengemengden i økonomien i form av å skyte penger inn og som aktivt brukes i økonomien. Dette skaper alltid inflasjon i samfunnet. Å skape penger gjennom for eksempel boliglån er derimot ikke penger som nødvendigvis går inn i økonomien på samme måte.
Forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter boliger, lønnsvekst og tilgjengelig egenkapital er det som primært øker boligprisene i de store byene. Det virker som at trådstarter ignorerer dette faktumet totalt.
Bankene er allerede regulert på hvor mye penger de kan skape ved at de må ha buffer på tap av utlån og buffer mot å miste finansiering. De trenger ikke å bruke bruke egenkapitalen sin ved utlån, noe som er naturlig da det gir større risiko for banken.
Jeg ser ikke helt hva dere ser for dere er alternativet til dagens løsning. Mener dere at bankene skal bruke kundenes innskudd til å utstede boliglån? Det vil jo isåfall føre til at bankene tar en større risiko og dermed også høyere rente. Høyere rente vil gi lavere prisvekst, men også at alle får lavere lån pga lavere betalingsevne. Og da er vi like langt.
Jeg er helt uenig i det du mener om forskjell mellom å printe og skape penger. Når man printer penger skytes pengene inn i samfunnet og det skaper innflasjon. Det kan vi alle si oss enig i. Når banken "skaper" penger ved utlån skaper det også inflasjon fordi "assets" blir dyrere. Maten du kjøper på butikken blir kanskje ikke dyrere, men boliger og andre ting som er "scarce" og finnes lite av som alle som er rik kjemper for å eie vil øker i verdi. Man skiller mellom konsumerpris innflasjon og "asset" innflasjon. At alle har råd til å kjøpe mat er vel og greit. Men likeså bør alle ha mulighet til å eie sin egen bolig, men slikt er det dessverre ikke nå lenger. Grunnlåven vår er bygd opp på med stor orientering om eiendomsrett. Vi snakker om eiendom med bolig eller bruksgård. Denne orienteringen og prioriteringen har falt bort fra søkelyset og folk har glemt viktigheten fordi det er blitt vanskelig å eie bolig. Går du ut fra videregående i dag eller er ferdig studert på universitetet skal det godt gjøres om du klarer å eie et hus i by. Jeg referer til byer og områder som Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Tromsø. Spesielt byer som har universitet. De fleste som er ung og ferdig skolert i dag vil ikke eie hus i disse byene. Er du villig til å bosette deg i distrikt eller på landet så går det seg kanskje til. Når vi da husker at grunnloven skulle legge til rette for alle å eie eiendom så er vi langt på villvei. Ja vi har blitt betraktelig flere innbyggere enn i 1814, men vi har nok land og areal til alle å eie. Jeg poengterer her at de som får lån og som eier bolig, hus er i et eget klasseskille i dag. De som eier og de som ikke eier. Norge er ikke alene om dette, Tyskland er vel verstingene på dette i mange byer, men nå snakker vi om Norge og det er lite interessant om hva andre land praktiserer.
"Baby boomer" generasjonen, altså mine foreldre hadde mulighet til å eie et flott hus i et flott strøk uten at det kostet skjorten, en arm, ett ben og en nyre. De fleste i denne generasjonen hadde mulighet til å eie bolig, og da hus. Det og eie hus er spesielt og nesten i sin egen kattegori i dag, men før i tiden var det vanlig, fordi folk hadde råd til det. De hadde kanskje ikke råd til å reise på ferie vært år, men å kjøpe hus var en selvfølge.
Z-Generasjonen og Alfa generasjonen vil dersom kursen ikke endres ikke ha råd til å kjøpe og eie hus i storby. De må si seg fornøyd med å leie en leilghet som i økende grad blir mindre og mindre og koster mer og mer. Prisen på hver m² øker hvert år.
Jeg er i mot det økende klasseskillet som vi har i dag. Før i tiden hadde adelsmenn og "nobelmen" øverst i hierarkiet. I dag har vi de som eier og de som ikke eier. Et moderne klasseskille med mange likhetstrekk fra 1800 tallet.
Sist endret av vaskedamaa; 21. mai 2021 kl. 03:39.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.