Nå argumenterer du mot investeringer generelt, ikke mot lån.

Urgh vil kjøpe gården til Gurgh, men Gurgh vil ikke selge den for mindre enn fem kyr. Urgh har bare tre. Urgh inngår en avtale med Burgh: Han får to kyr av Burgh, og lover på tro og ære å gi Burgh fire kyr tilbake over tid. Dermed får Urg nok kyr til å kjøpe gården sin, Gurgh får kvegflokken han ønsker og Burgh får flere kyr enn han ellers ville over tid. Urgh holder sitt ord, jobber hardt, og klarer å skaffe nok kyr til at gjelda blir betalt til kreditors tilfredsstillelse. Gurgh på sin side har nå cashet inn gården sin i en tilstrekkelig stor kvegflokk til at han kan reise videre og slå seg opp et annet sted.

På grunn av lånet har økonomien vokst, og i dette tilfellet har alle de involverte tjent på det. Har kveg blitt mindre verdt oppi alt dette? Hva har Irgh, som alltid har levd i fred på sin egen går med sin ene ku, og som ikke har hatt noen ambisjoner om å gjøre ting annerledes, tapt?