Man forandrer seg hele livet. Min eks som jeg nå vet har en engstelig tilknyttning gjorde meg en god del tryggere da vi først møttes, og jeg hadde ikke så mye trygt med meg hjemmefra i utgangspunktet, var helt klart ambivalent og ikke en høytfungerende en heller. Men det å bli elsket jevnt og trutt forandret meg veldig de første årene. Vel, først skjønte jeg jo ikke hva det var han drev med, jeg var jo vant til å måtte gjøre meg fortjent på de sykeste måter, men at han likte meg hele tiden og uansett over flere år førte helt klart til stor endring i meg.

Jeg tror fortsatt jeg kan takke ham for mye. Men med tiden ble forholdet mer og mer giftig. Det var en del av og på uten at det endret noe. Dynamikken mellom en ambivalent og en engstelig følger visst ofte akkurat det mønsteret - det kan starte med at man er bra for hverandre, men så begynner man å trigge hverandre akkurat der man er svakest og da går det fort bare en vei.