Sitat av
vindaloo
Spm. vi ønsket besvart var:
"3) Hvorfor opplever vi subjektivt at vi reiser kun i en retning i tiden?"
Jeg tenkte at det var tillært.
Hvordan ville Mr. Crusoe opplevd det?
Det er nok snakk om litt forskjellige ting her. Det tillærte angår perspektiver på tid. Hvordan man tenker på tid, hva slags konsepter man internaliserer. For eksempel om man tenker på tid som noe syklisk eller mer lineært, oppstykket eller flytende, uendelig eller endelig. Men den grunnleggende fenomenologiske opplevelsen av tid, er etter alt å dømme en opplevelse av ustanselig drift fra fortid til fremtid for alle. Man kan ikke lære noen å oppleve sin egen alderdom "før" sin egen barndom. Eller lære noen å oppleve annenhver torsdag baklengs.
Sitat av
Hasjclowny
Jeg tror jeg skjønner hva du vil fram til når det er snakk om en partikkel, men ett menneske er jo en ansamling av partikler og ingen enkeltpartikler i seg selv. I teorien vil jo alle partiklene ett menneske består av kunne byttes ut over tid.
La oss si at vi har ett menneske. Vi bytter deretter ut alle molekylene mennesket består av med ett annet.Ett etter ett. Vil det ikke da være mulig å finne en løsning av ligningen som ikke krever at en partikkel befinner seg to steder på en gang?
Problemet er ikke egentlig tilstedeværelsen av samme partikkel to steder på en gang. Problemet oppstår om noe drar tilbake i tid og saboterer sin egen tidsreise. Eksemplifisert gjennom bestefarparadokset: Du drar tilbake i tid og skyter din egen bestefar før han fikk barn, som fører til at du ikke ble født, som gjør at du ikke kan dra tilbake i tid og skyte din egen bestefar likevel. Det er hypotetiske tidsreiser som leder til selvmotsigelser som er problemet.