Føler bare jeg må få klar gjort en ting. Jeg startet innledningsvis med å snakke om å titte på det vakre. Hva som er vakkert kommer an på øyet som ser. De fleste kan miste å titte på noe de finner vakkert. Enten det en en bygning, et kjøretøy, en solnedgang eller en vakker skapning eller en bestemt del av skapningen. Og det føler jeg helt normalt og godt innenfor det en må forvente når en beveger seg i det offentlige rom.

Lengre ned i tråden går det fra å titte til å forsøkes å dreie det over til å stirre. Jeg omtalte ikke det å stirre på noen. Vi har sosiale koder som tilsier at det å stirre på noen ikke er greit. Og de fleste her vil automatisk forstå at det ikke passer seg å stirre på noen. De fleste har såpass antenner. Er du en av dem som stirrer på andre, vel da bryter du en sosial kode, det du gjør er ikke greit og du blir ansett som et sosialt utskudd som ikke helt skjønner hvordan man oppfører seg.

Hypotetiske antagelser om åssen det er å gå en plass der alle stirrer det tror jeg ikke er riktig å diskutere. For sånt skjer jo ikke. Ingen er så spesiell at ALLE vil henfalle til stirring. Om noen stirrer på deg så tenk at det er faktisk den som stirrer som har et problem. Du har ikke gjort noe feil og kan fortsette dagen som normalt. At en snåling stirrer på deg bør du ikke la ødelegge for deg. For det er alltid noen utskudd eller noen som ikke har antenner eller vet hvordan man oppfører seg.

Og igjen. Det å titte på det vakre det er ikke forbeholdt mannen. Også kvinner gjør det. Så får hver og en finne balansen mellom å titte og det å glane eller stirre. Om du merker noen blir misstilpass så har du bommet. Da får du skjerpe deg.