Hei! Det hjelper å tenke på dette fysiologisk. Absolutt alle sanseinntrykk du mottar resulterer i en endring i selve den fysiske strukturen som utgjør nervesystemet ditt. Dette er prinsipielt hvordan nervesystemet vårt funker. Hvor omfattende endringen i den fysiske strukturen er avhenger av selve stimuluset, repetisjon og din emosjonelle relasjon til det stimuluset. Eksempelvis vil en situasjon der du opplever kraftige følelser (frykt, sinne, glede, avsky++) gjøre at nervesystemet ditt i større grad lagrer informasjon om hendelsen, enten for å unngå eller oppsøke stimuluset på et senere tidspunkt. I praksis betyr dette at jo kraftigere opplevelsen er, desto større endring påfører opplevelsen nervesystemet ditt.
Med dette i tankene kan vi gå tilbake til ditt opprinnelig spørsmål. Det korte svaret er ja, all informasjon du mottar lagres i en eller annen form i nervesystemet ditt.
Det lange svaret er at dette er svært komplisert, og avhenger i stor grad av innfallsvinkelen til den som stiller spørsmålet. "Underbevissthet" er et løst, dårlig definert begrep som omfatter all prosessering i nervesystemet som ikke er direkte koblet til individets konkrete opplevelse av seg selv (Meg og Jeg, hei Pi og Sky) i øyeblikket, og mengden informasjon som aldri når bevisstheten er uendelig mye større enn informasjonen som faktisk oppleves. Følgelig vil svaret på spørsmålet du stiller avhenge av definisjonen til begrepet underbevissthet, som er et abstrakt konsept som vanskelig kan forstås i folkelige termer, eller vitenskapelige termer heller for den saks skyld.
Hvor godt nervesystemet tilpasser seg ny informasjon er også skikkelig kompliserte greier, og er i stor grad avhengig av genetikk, trist nok. Miljø spiller selvsagt en rolle også, i form av at informasjon som er lik tidligere prosessert informasjon vil gi raskere adaptasjon. I korte trekk: hvis du har gjort noe mange ganger før, så tilpasser nervesystemet seg endringer i det kjente stimuliet fortere enn dersom du aldri har opplevd noe sammenliknbart tidligere. Med andre ord vil det være svært individuelt hvor godt utbytte man har av å prosessere informasjon uten egentlig å lagre det bevisst: Noen har svært effektive, underbevisste prosesser som tillater håndtering av dårlig kjente variabler til en slik grad at de kan approksimere utfall/resultater godt. Andre har ikke det, og trenger i større grad å bruke tid på å flytte prosessene opp til bevisstheten før de kan anvendes med noen grad av effektivitet. Tenk IQ.
Når det kommer til intuisjon så har du helt rett i at den avhenger i stor grad av underbevisste prosesser. All informasjon nervesystemet har tilgjengelig brukes for å forsøke å forutsi hvordan virkeligheten oppfører seg, og dette kommer til uttrykk gjennom en følelse av hva som er riktig handling for deg i dette øyeblikket. Desto mer informasjon du har lagret, enten bevisst eller underbevisst, og hvor effektivt denne informasjonen håndteres, avgjør hvor presis intuisjonen din er. Eksempelvis vil en profesjonell musiker som har drevet med musikk hele livet kunne improvisere hele låter som høres vakker ut for andre nærmest kun basert på intuisjon, mens en nybegynner vil ikke ha denne muligheten. Den profesjonelle musikeren har altså lagret så mye musikalsk informasjon at prosessene trenger ikke bringes opp bevisst for å kunne anvendes effektivt, men nybegynneren har rett og slett ikke tilgang på tilstrekkelige mengder informasjon til å gjøre det samme. Prinsipielt kan samme argument anvendes om alle beslutninger som tas.
Innlegget ble litt vrøvlete, men jeg håper at du fikk noe ut av det i alle fall
