Sitat av
Anonym bruker
Dette blir ikke det samme. I en mannskultur der menn "legger til rette" for overgriperne, har de en aktiv del i dette. Med eller uten intensjonen om å gjøre det. Det er noe annet enn et hjerteinnfarkt. Om det skulle sidestilles, måtte du ha matet en meg med mettet fett og oppfordret til sofaslabberas - og så sagt at du ikke har noe med hjerteinfarktet å gjøre. Det er noe ganske annet. Jeg ville sagt at man da har en skyld (men ikke ene og alene) i hjerteinfarktet.
Ja, det er litt av greia med en allegori, at det illustrerer noen aspekter ved situasjonen men ikke ER den den samme situasjonen. Her var det forskjellen på skyld og ansvar jeg skulle illustrere. Det er ikke alle menn sin skyld at det har blitt en trakasseringskultur, de har tydeligvis ikke visst om det engang. Ikke omfanget i alle fall. Men det er alle menn sitt ansvar å stå opp mot den, fordi man kan. Hvis man nå, etter å ha blitt ettertrykkelig informert om at dette problemet eksisterer, velger å benekte både problemet og ansvaret - ja, da blir man faktisk en del av problemet. Selv om man ikke tafser. Jeg tror ikke jeg klarer å forklare det bedre enn det, og jeg tror du tar poenget om du legger godviljen til.
De gangene jeg har sett slike ting, har det ikke handlet om å etablere makt eller noe lignende. Bare dumme handlinger i fylla, men jeg skal ikke si at det du sier her ikke forekommer. For det gjør det.
Det er sikkert mange grunner, men det er iallefall min erfaring at det sjelden handler om dum sjekking. Det synes jeg er viktig, for det er helt ok å flørte, og det er også helt ok å være dårlig på det. Når man derimot blir så sur for å bli avvist at man skal demonstrere ved å ta for seg og være ekkel, da handler det ikke om flørting. Da handler det om ego og makt. På jobb er det åpenbart at det handler om å jekke deg ned. Det er ingen som tror noen setter pris på å få kommentert puppene på jobbmøte, så idiot er ikke folk. Det handler om å vise at jeg har en status som gjør at jeg kommer unna med sånt, du er ikke verdt respekt. Det er mobbing, ikke feilslått flørting.
Jeg tror vi skal være forsiktige med å si at de ler av den forulempede part. Det skjer så klart, men det er nevnt tidligere med nervøs latter osv., jeg vil ikke tilskrive alle tilskuere at de ler av offeret. Det blir en særs misantropisk tolkning.
Enig, som jeg også har skrevet tidligere, men her var poenget hvilken situasjon offeret er i. Noen har ydmyket deg, og tilskuerne flirer med gjerningsmannen og bekrefter dermed at det er greit at han behandler deg sånn. Jeg tror også de tenker mye rart inni seg, men som offer er fakta på bakken at du står alene.
Han prøvde først å få meg med på at det var fest og god stemning, jeg pekte på kvinnen og spurte om det så ut som det var god stemning. Det var det ikke. Han prøvde å vri seg unna, jeg sa at jeg kan akseptere at det var en glipp, men om det var det, bør det gå fint å legge seg paddeflat ovenfor henne. Det gjorde vedkommende, og han dro hjem ikke så lenge etter. Vi andre fortsatt moroa. Han har også beklaget det senere til henne, men om noe mer skjedde og om det fikk reaksjoner, vet jeg ikke.
Dette synes jeg er en helt forbilledlig måte å løse det på. Her var det riktig person som endte opp med å skamme seg, og trolig lærte både han og et par andre at den framferden ikke gir status i 2020. Det må ha vært veldig godt for henne å få bekreftet at hun fortjener å bli behandlet med respekt.
Sitat av
Anonym bruker
Hmmm, det gir mening når du legger det frem på den måten. Det var en fin måte å forklare det på, selv og det kanskje var satt litt på spissen. Det fikk i hvert fall meg til å tenke meg om en gang til. Ikke verst
Før synes jeg du var urimelig, men jeg begynner å skjønne hvor du kommer fra nå.
Sist endret av *pi; 13. november 2020 kl. 20:13.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.