Vet du, det tror jeg du gjør. Nå er jo dette et eksempel på en veldig lite subtil trakassering, ofte er det delvis forkledd som spøk men åpenbart ment å bryte grenser. Det vanligvis anstendige, greie menn som står rundt gjør da, er å le det bort. Det er pinlig, man ønsker situasjonen bare skal gå over, man ler. Tafseren tolker det som anerkjennelse, dama står alene. Hun kan enten le med, eller være den som insisterer på å gjøre det til en big deal og ødelegge kvelden/møtet/konferansen/samarbeidet/whatever. At det finnes rasshøl som tafser er en ting, men fy faen så skuffet jeg har vært av menn jeg anså som venner og gode kolleger som jeg trodde respekterte meg, og så står de der med et fårete glis.