Her dukker det frem et eksempel, på noen som skal argumentere med logisk tenkning, men ikke akkurat har satt seg inn i sakens natur. En kan sikkert spørre om hva jeg mente med dette?
Ved ekvator treffer ca. 1,3 kW/m² av varme, lys og ørlite UV-lys fra solstråling. Vi bor ca. 60 ° nord. Altså det er i gjennomsnittlig en vinkel på 60 ° mellom flaggstanga og sola midt på dagen. Dette gjelder direkte på vår– og høstjevndøgn. Om sommersolverv er vinkelen 23,439 ° mere, mens det er samme vinkel mindre ved vintersolverv. Altså 83,439 (60+23,439) ° ved sommersolverv og 36,561 (60-23,439) ° ved vintersolverv. Ved Nordkapp (72 ° nord) må du bytte ut 60 med 72, for å være nøyaktig. Iallfall på vår–, høstjevndøgn og eller gjennomsnittelig, så kan du ta 1,3 kW stråleeffekt og gange dette med cos av breddegraden du lever på. Men vi sier 60 °. Cos 60 = 0,5. Altså stråleeffekten er gjennomsnittelig 650 W/m² 60 ° nord eller sør.

Jeg har en mikrobølgeovn, den har de innvendige målene på 27,5, 25,5,
17,5 cm, en effekt på 650–700 W og frekvensen på mikrobølgene er 2450 MHz (2,45 GHz). Volumet blir da 12 271,875 cm³, noe som er 12,271875 dm³ eller vi kan runde det av 12,3 dm³ eller liter.

Inne i disse 12,3 literene "durer" det da til enhver tid stråling på 650 W, når den er i bruk på full effekt. Altså volumet er ikke fælt mere enn et par skoesker.
Hvis du tar en 500 W og 250 W arbeidslampe, putter det inne i en 15 l bøtte og skrur på, så tror jeg du er enig i at varmen og stråleeffekten der også blir ganske stor. Stikker du hodet inn der også, så blir det fort ganske varmt. Jeg har iallfall skrudd en del, med en slik 500 W lampe som belysning. Er det litt trangt om plassen, så skal jeg love deg at det blir godt og varmt. En gang jeg drev bak i en skurtresker. Da kom det selvsagt en del støv fra halm og korn, gikk ikke lenge før det luktet litt som bakeri.

Dette kan vi selvsagt sammenligne med en f.eks. trådløs router. En trådløs router har en lovbestemt maksimumseffekt på 0,5 W. Så effektforholdet mellom en mikrobølgeovn og en trådløs router er på 1300 ganger. Det du har gjort her, er å sette nesten en likhet mellom en slik bygglampe på 500 W og en liten lysdiode, og si stråleeffekten er den samme. Altså at du blir like blendet og kjenner like mye varme fra lysdioden på 0,5 W, som denne 500 W lampa.

For du må ta med utstrålt effekt også, når en skal se på dette. Sammen med, at stråleeffekten halveres med kvadratet av avstanden.
Dette betyr; at når du er X meter unna lampa på 500 W, og får en 100 W stråleeffekt på deg. Så vil du få 25 W (100 W /(2X²)) på deg på en avstand 2X. Ved 10X avstand, så blir effekten 1 W stråleeffekt.

Vi kan også i samme slengen nevne radioantenner, som nå har sendt radiosignaler siden 30-tallet. Dem har sendt radiosignaler i nesten alle år, og gjerne hatt en utsrålingseffekt på 20 og 30 kW. Eller ca. 46 av mikrobølgeovner makne til den jeg har. Men av disse, så der det tydeligvis ingen som har merket effekten av strålingen..
Hvis vi sammenligner FM-radio, så var bærebølgen der på rundt 100 MHz, eller 24,5 ganger lavere enn mikrobølgeovnen. Sammenligner vi dette med synlig lys, så er frekvensen til synlig lys slik bortimot 1 million ganger høyere enn bølgene fra en mikrobølgeovn.
I 1905 kom Einstein med loven om den fotoelektriske effekt. Det var denne han fikk Nobelprisen for i fysikk. Ene ligningen en kan dra ut av dette er E = h * f.
Der E = energi i Joule
h = planks konstant
og f = frekvensen i Hz (hertz viktig og ikke bruke GHz (gigahertz) o.l.)
Dette betyr at desto høyere frekvens eller mindre bølgelengde elektromagnetiske bølger har, desto mere energi er det i hvert foton eller i en viss strålemengde. Her starter radiobølgene lavest, så er det glidene overganger til mikrobølger, IR-lys (infrarødt), synlig lys, UV-lys (ultrafiolett), røntgenstråling og gammastråling til slutt. Her øker og øker det med energi i strålingen, desto lengre en kommer opp i lista. Hvis en ikke utsettes for tullete mengder mikrobølgestråling (mengder som koker vann og vev i kroppen, noe som krever mye energi), så er det bare UV-lys, røntgen– og gammastråling som har så mye energi, at dems fotoner (partikler som bærer all elektromagnetisk stråling) kan rive løs elektroner i diverse molekyler deriblant DNA, så atomer blir ioniserte og reagerer med et annet atom. Når dette skjer med en base i DNA, så er denne biten av DNA ødelagt. Dette behøver ikke å være kritisk, for DNA har 2 spiraler. Den andre spiralen er en negativ kopi av den første. Så dette kan mange ganger repareres. Men noen ganger så skades begge spiralene i DNA, og en har da en genskade. Forhåpentligvis dør cellen. Men overlever cellen, og genskaden skjer i genet som styrer celledelningen, så kan det bli kreft.







Når en ser på effektforskjellen, strålingsenergien, og sammenligner dette med radiobølger som har blitt sendt ut i slik ca. 90 år, som tydeligvis ingen har reagert på. Så hvem bør stemples som koko? De som tydeligvis viser, at dem ikke har nødvendig kunnskap om dette, og uttaler seg så skråsikkert. Eller de som faktisk har satt seg inn i saken, gjort en rekke studier på området, eller har lest en lang rekke rapporter fra disse og uttaler seg fra disse? Jeg tenker iallfall mitt..

Men om noen får en psykisk reaksjon på en ting, så har iallfall ikke jeg sett at vitenskapsfolk og leger kaller dem for "koko", så det får stå for din regning.
Skal vi da begynne og kalle dem, som føler seg bedre av homøopati (les placebo), koko også? Det er jo det samme, men bare med motsatt fortegn.

Det typiske er liksom, det som skjedde i Trondheim. Der det sto i ei avis, at NTNU drev og bygde ut WiFi i stor stil. Da begynte det å trille inn klager, på mennesker som følte seg elendig av strålingen.
Noen dager etterpå kvitterte NTNU i avisa, at dem hadde ikke tenkt å skru på antennene før om 14 dager. Dette sier ganske mye om, at de opplevde noncebo og ikke noe annet.

Og her mener du her?..
Vanlige led-lys lyser konstant når de får vekselstrøm. Altså dem blinker ikke. Mens om de får vekselstrøm, så vil de blunke med strømmen. Altså 50 ganger i sekundet, om det er ifra strømnettet. Men dette ser en normalt ikke. Tenk som så, at i nesten alle år, så har spillefilmer på kinoer o.l. vært en rekke stillbilder på 25 bilder i sekundet. Kanskje jeg er treig i nøtta, men jeg har iallfall sett dem som levende bilder, og ikke bare bilde etter bilde. Hvordan er det med deg?

Når vi først er inne på lys som blinker. Så var det en ting i gamledager som plaget folk. Høyspentlinja til jernbanen (kjøretråden) har en frekvens som er 1/3 av det vanlige strømnettet. Altså frekvensen er 16 og 2/3 Hz. Til lykter ved jernbanene, så brukte Jernbaneverket bare en trafo, som transformerte spenningen fra 16 kV og ned til 220 V (0,22 kV). Altså lampene sto og blunket i en hastighet av 1/3 av vanlig nettstrøm. Dette var det en del mennesker, som klarte å se, og ble plaget av å se det.