Nå får jeg ikke sove. Nå spiser jeg ikke. Nå reagerer jeg hardt på blod. Nå er jeg deprimert og lurer på om jeg egentlig gidder å leve, løse alle problemene mine og prøve å bli en perfekt person. Det er nok forgjeves uansett. Jeg får meg aldri jobb, dame eller venner. Alle rundt meg synes at jeg er merkelig og oppfører meg litt spesielt.
Heldigvis har jeg vett nok til å oppsøke hjelp, og blir godt ivaretatt av mennesker rundt meg. Dette løser seg vel til slutt?
Om det ikke avtar så bør du kanskje forsøke å søke hjelp? Narrativ eksponeringsterapi er feks endel brukt for akutte traumer, og det virker som det hjelper veldig mange å takle traumene.
Godt mulig du oppfører deg merkelig. Sannsynligvis så vil det avta. Du kan jo ikke vite at fremtiden blir som dine mest dystre spådommer. Det er all grunn til å tro at du både får deg en flott dame, bra jobb og venner.